Skriftlig spørsmål fra Vidar Kleppe (FrP) til sosialministeren

Dokument nr. 15:177 (1999-2000)
Innlevert: 03.02.2000
Sendt: 04.02.2000
Besvart: 11.02.2000 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa

Vidar Kleppe (Uav)

Spørsmål

Vidar Kleppe (FrP): Hvor ofte og på hvilken måte kontrolleres det at man ved opptreningsinstitusjoner (rekonvalesenthjem og kurbad) innehar den nødvendige faglige kompetanse for å motta offentlig tilskudd til institusjonen?

Begrunnelse

En kvinne som er dårlig i hofter og føtter på grunn av diabetes gjennom mer enn 25 år, fikk etter søknad fra lege og trygdekontor innvilget 3 ukers opphold på et privat kurbad. Kurbadet er godkjent som opptreningsinstitusjon under Gruppe 1 etter Rundskriv av 1/10/93 fra Sosialdepartementet datert 4.3.1993.
Kvinnen har reagert på at institusjonens personell ikke har hatt den nødvendige kompetanse til å gi henne en tilfredsstillende behandling.
Videre var det for henne et sjokk å oppdage at i så godt som alle funksjoner manglet det kompetanse i de ulike stillingene. Dette medførte at hun avbrøt oppholdet ved kurbadet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Det er i dag 40 opptreningsinstitusjoner i Norge. Disse er alle godkjent etter departementets forskrift av 14.10.91 (Rundskriv I-41/91). Denne forskriften har sin hjemmel i lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. § 3 annet ledd.

Forskriften stiller krav til bygningsmessige, personellmessige og organisatoriske forhold. Den enkelte institusjon er gitt godkjenning i forhold til et gitt antall plasser.

I henhold til forskriften skal fylkeslegen føre tilsyn med at driften ved den enkelte institusjon er faglig forsvarlig og i samsvar med den godkjenning som er gitt.

I utgangspunktet er det den enkelte opptreningsinstitusjon som på fritt grunnlag vurderer om institusjonen har et egnet behandlings-/rehabiliteringstilbud til den som søker plass etter henvisning fra lege. I tillegg er det slik at forskriften krever at det ved starten av et opphold skal utarbeides en individuell behandlingsplan for den enkelte bruker.

Alle helseinstitusjoner har en lovbestemt plikt til å drive faglig forsvarlig. De har også en plikt til å ha internkontrollsystem som skal bidra til å sikre dette. I dette ligger bl. a. plikten til å sikre at de til enhver tid har personell med rett kompetanse i forhold til de oppgaver som skal utføres. Dessuten er det krav om at det skal foreligge en organisasjons- og funksjonsplan for institusjonen. Denne planen skal bl. a. også inneholde opplysninger om egenkontroll.

Med hjemmel i lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2 skal fylkeslegen føre tilsyn med alt helsepersonell i fylket. Fylkeslegen vil ved tilsyn se om det er samsvar mellom forskriftens generelle krav og det som reelt finnes av kompetanse ved den enkelte institusjon. Dersom fylkeslegen finner at standarden er lavere enn det som er grunnlaget for godkjenningen, vil dette bli ført som avvik som institusjonen får et visst tidsrom til å forbedre.

Etter det departementet har fått opplyst fra Statens Helsetilsyn føres det liten kontroll med at opptreningsinstitusjonene har tilsatt det personell som er nedfelt i godkjenningsordningen, bortsett fra ved tilsynsbesøk.

Det opplyses videre fra Statens helsetilsyn, at tilsyn i de fleste fylker har vært utført i forbindelse med klagesaker. Unntak er fylkeslegene i Oppland og Troms der oppfølgingen er mer systematisert. Mange av opptreningsinstitusjonene ligger i Oppland fylke.

Departementet har gjennom årets tildelingsbrev bedt Statens Helsetilsyn innen utgangen av første halvår 2000 å utarbeide grunnlag for nærmere fastsettelse av kvalitetskriterier for opptreningsinstitusjonene. På dette grunnlaget vil departementet be Statens Helsetilsyn om at tilsyn i forhold til opptreningsinstitusjonene vil bli en prioritert oppgave for 2001.