Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:188 (1999-2000)
Innlevert: 07.02.2000
Sendt: 08.02.2000
Besvart: 14.02.2000 av helseminister Dagfinn Høybråten

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): En rapport som bla er utarbeidet for miljøsenteret GRIP avdekker at miljøhensyn ikke er et prioritert område for sykehusene. Innkjøpsansvarlige viser til at det er prisen som er avgjørende. Dette betyr at så lenge sykehusene, uten særlig kostnad f.eks kan forbrenne PVC-plast og derved slippe ut giftige dioksiner, så vil det ikke lønne seg å være miljøvennlig. Hva vil statsråden gjøre for at sykehusene skjerper sin miljøprofil, og kan utslippstillatelsene skjerpes, evt forbrenningsanleggene stenges?

Begrunnelse

Det vises til undersøkelsen som er gjennomført av MMI på vegne av GRIP og Astra Tech.
Det vises også til spørsmål nr 23 i spørretimen 12.01.00 til arbeids- og administrasjonsministeren, og svaret på dette vedr. ledere i staten som ikke tar miljøhensyn.
På denne bakgrunn kan det virke som det offentlige ikke følger opp vedtatte mål og intensjoner i spørsmål om miljøhensyn.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Følgende sykehus har forbrenningsanlegg for avfall i dag:
· Haukeland sykehus (Bergen)
· Innherred sykehus (Levanger)
· Harstad sykehus
· Kirkenes sykehus
· Regionsykehuset i Tromsø
· Regionsykehuset i Trondheim
· Fredrikstad / Østfold sykehus (FREVAR kommunale avfallsforbrenningsanlegg har egen ovn for sykehusavfall)
I tillegg har Stokmarknes sykehus et forbrenningsanlegg, men dette vil trolig bli lagt ned i løpet av året.

Totalt forbrenner sykehusanleggene mellom 1500 og 2000 tonn avfall per år. Samtlige forbrenningsanlegg ved sykehusene har konsesjon fra Statens forurensningstilsyn (SFT). Konsesjonene stiller krav til utslipp til luft og vann, samt til driften av anleggene. Kravene varierer etter hvilke typer avfall som tillates forbrent i anlegget. Kun to av anleggene, i tillegg til FREVAR, har utslippskrav til dioksiner til luft. Samtlige anlegg har utslippskrav til støv, karbonmonoksid (CO), kvikksølv (Hg) og saltsyre (HCl) til luft.

SFT stiller krav om konsesjonsmålinger. Konsesjonsmåling er utslippsmålinger som anleggene gjør for samtlige parametere som er regulert i deres utslippstillatelse. Dette gjøres i utgangspunktet en gang per år, hvert annet år for noen av de minste forbrenningsanleggene. SFT stiller også krav om årlig egenrapportering fra alle forbrenningsanlegg. I rapporteringen skal anleggene gjøre rede for utslipp i løpet av siste år, sett i sammenheng med konsesjonen. Eventuelle overutslipp eller andre avvik fra konsesjonen skal også rapporteres. SFT følger opp anleggene der det rapporteres om avvik i forhold til konsesjonen.

Ved rapportering for 1998 ble 3 av sykehusanleggene fulgt opp videre av SFT på bakgrunn av overutslipp. Ved to av anleggene ble det meldt om overutslipp av HCl og ved et anlegg ble det meldt om overutslipp av dioksiner. Anlegg som rapporterer om overutslipp blir i første omgang bedt om å sette i verk tiltak for å forhindre overutslippet, og må senere dokumentere at utslippet er redusert slik at anlegget overholder konsesjonskravene. Dersom anleggene ikke klarer å overholde konsesjonskravene over tid kan SFT sette i verk andre virkemidler. Dette kan være pålegg til sykehusene om å sette i verk tiltak som reduserer utslippet, pålegg om å dokumentere at disse tiltakene har effekt, forurensningsgebyr eller i ytterste konsekvens pålegg om å stenge anlegget. Tiltakene sykehusene melder om når det gjelder overutslipp av HCl og dioksiner er ofte å bedre kontrollen med avfallet som går inn i ovnen, og da spesielt knyttet til PVC-plast.

I tillegg til virkemidlene SFT har i henhold til forurensningsloven, og som et siste sikkerhetsnett, gir kommunehelsetjenestelovens bestemmelser om miljørettet helsevern adgang til å pålegge retting av forhold ved avfallshåndteringen i et sykehus dersom forholdene direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen.

EU er i ferd med å utarbeide et direktiv om avfallsforbrenning. Når dette blir vedtatt og implementert, vil det også gjelde for forbrenningsanlegg ved sykehus. Samtlige forbrenningsanlegg har fått følgende informasjon om framtidige utslippskrav sammen med tilbakemelding i forbindelse med egenrapportering for 1998:

Til Deres orientering har regjeringen i stortingsmelding nr 8 (1999-2000) om Rikets miljøtilstand varslet at den støtter EUs utarbeidelse av direktiv om avfallsforbrenning, og signaliserer at kravene til forbrenningsanleggene i Norge vil skjerpes i tråd med direktivet. Forbrenningsanleggene må påregne at en innskjerpelse av kravene kan bli gjort gjeldende tidligere enn det som er signalisert i EU-direktivet. Nye forbrenningsanlegg får allerede i dag utslippskrav i tråd med EUs forslag til direktiv om avfallsforbrenning. SFT vil komme nærmere tilbake til dette når dette blir aktuelt for Deres anlegg.

Miljøvern er i stor grad et ansvar for eierne og ledelsen ved det enkelte sykehus. Disse har en plikt til å sørge for at virksomheten drives i samsvar med de krav som er fastsatt i lovverket. Sykehuseier og sykehusledelsens ansvar er fokusert og fremhevet i lov om spesialisthelsetjenesten. Fylkeskommunene og ledelsen ved det enkelte sykehus har ansvar bl.a. for at lover og regler på miljøområdet for de fylkeskommunale sykehus etterleves.

Når det gjelder de sykehusene som eies av Sosial- og helsedepartementet, så vil departementet gjennom den styringsdialogen det har med disse, arbeide for at miljøhensyn blir integrert som en del av sykehusenes strategiske tenkning.

Å vurdere tiltak som stimulerer sykehusene til i større grad å ta hensyn til miljøet vil også bli en viktig del av den sektorvise miljøhandlingsplanen som Sosial- og helsedepartementet som en del av Regjeringens overordnede miljøpolitikk skal utarbeide.

I undersøkelsen fra MMI ble respondentene spurt om hvilke tiltak de anser som mest fornuftige og effektive for å fremme miljøkunnskap og miljøtiltak i sykehusene. I tillegg til klar prioritering fra ledelsen, påbud fra myndighetene og økonomiske incitamenter ble informasjon, både fra leverandør og myndighetene, nevnt som effektive og fornuftige tiltak. Å bedre tilgangen på miljøinformasjon er et av satsningsområdene i Regjeringens miljøvernpolitikk. Det er nedsatt et eget utvalg som skal vurdere om rettighetene til slik informasjon er tilstrekkelig ivaretatt i lovverket. Videre utredes nå mulighetene for å opprette en egen database på Internett med informasjon om innholdet av farlige kjemikaler i ulike produkter.

For øvrig vil jeg vise til prosjektet Grønn stat og arbeider med utformingen av en helhetlig innkjøpspolicy med miljøprofil i staten.