Svar
Dagfinn Høybråten: Sosial- og helsedepartementet tar normalt ikke selv stilling til hvilke forskningsprosjekter som bør få støtte. Departementets forskningsmidler overføres til Forskningsrådet som så behandler alle søknadene ut fra rent vitenskapelige kriterier. I tildelingsbrevet til Forskningsrådet fra departementet legges visse føringer for hvilke områder departementet ønsker at Forskningsrådet skal prioritere, men dette blir på et overordnet plan og ikke i forhold til den enkelte søknad. SHDs midler går i stor grad til Området Medisin og helse. I tillegg ga Sosial- og helsedepartementet et direkte tilskudd til drift av Institutt for genøkologi i 1999. Studier som gjøres ved dette instituttet omfatter studier av risikomomenter i forbindelse med anvendelse av genteknologi og genmodifisering.
SHD har innhentet opplysninger fra Norges Forskningsråd om aktuell forskning på området.
Området Medisin og helse mottok ingen søknader innenfor dette temaet for 2000. Innenfor den forskningen som Forskningsrådet prioriterer, er det imidlertid flere muligheter for å støtte prosjekter med problemstillinger knyttet til helse- og miljøeffekter ved genmodifisert mat (GMO). Dette gjelder strategiske program, ulike tematiske program og frie prosjekter.
I denne forbindelse er det grunn til å peke på flere viktige forhold knyttet til søknadsbehandlingen i Forskningsrådet. Det er en viktig forutsetning at Forskningsrådet mottar søknader som tar opp forskningsspørsmål om GMO. Til nå har Forskningsrådet mottatt relativt få søknader fra våre forskningsmiljøer innen dette temaet. De få søknadene som er mottatt, har kommet til området Bioproduksjon og foredling (BF).
De søknadene som mottas, sendes ut for vurdering av fageksperter på området. Dette kan være norske forskere, men ofte vil det være eksperter fra utlandet. Vanlig praksis er at BF innhenter to uavhengige uttalelser for hver søknad. Denne faglige vurderingen legger Forskningsrådet stor vekt på. Det er av avgjørende betydning for landet at den forskningen som støttes med offentlige midler, har faglig kvalitet på internasjonalt nivå. Dette er i tråd med signaler som gis i Forskningsmeldingen (St meld nr 39, 1998-99) Forskning ved et tidsskille, som legger stor vekt på kvalitet i forskningen.
Med de begrensede midler som Forskningsrådet har til disposisjon, må det gis avslag på flertallet av de søknader som vurderes som faglig sett svært gode. Mange av disse søknadene er innenfor tema som er viktige for landet på en rekke tematiske områder. Innenfor de satsingene som er relevante for GMO-søknader, innvilges bare 15 - 20 % av mottatte søknader. Vedtakene om en prosjektsøknad skal støttes eller ikke gjøres av valgte organer i Forskningsrådet. I disse organene (områdestyrer eller programstyrer) sitter kompetente representanter fra FOU-miljøer, forvaltningen og i en del tilfelle fra norsk industri. Forskningsrådet legger vekt på å bruke strenge regler knyttet til habilitet i beslutningsprosedyren.
BF har støttet et prosjekt der forskere ved Veterinærinstituttet har arbeidet med å utvikle gode analysemetoder for GMO, og de har brukt metodene for å analysere flere matvarer som inneholder tomat eller potet i det norske markedet. Tittel på dette prosjektet er "Utvikling av metodikk for hurtig påvisning og kvantifisering av produkter fra genmodifiserte organismer i næringsmidler". Prosjektet ble avsluttet ved utgangen av 1999. Området finansierer videre en stipendiat ved det samme instituttet for en treårs periode. Stipendiaten skal arbeide videre med utvikling av gode analysemetoder for GMO. Dette er i seg selv et omfattende forskningsområde. Tittel på prosjektet er "Genetically modified organisms (GMOs) in foods; qualitative and quantitative detection". Prosjektet var en del av en større søknad om et strategisk program med oppstart i 2000. Det ble stilt en del spørsmål om den faglige kvaliteten ved søknaden. Isolert sett ville dette sannsynligvis ført til avslag. Områdestyret i BF vedtok likevel å gi noe midler til prosjektet. Begrunnelsen var at områdestyret anså det som svært viktig å få i gang forskning på temaet. Området har også til behandling en søknad med tittel "Production of transgenic strawberry plants - environmental, ethical and sociological consequences". Området mottok videre en søknad fra Norsk institutt for naturforskning med tittel "Molecular tools for monitoring of genetically modified organisms (GMOs)". De to fagekspertene som vurderte søknaden konkluderte med at den faglige kvaliteten ikke var spesielt god, og søknaden ble derfor avslått. Området mottok to søknader fra Senter for bygdeforskning i Trondheim. Titlene på disse prosjektene var "Forbrukarhaldningar og åtferd i møte med genmodifiserte matvarer og andre kontroversielle matvarer" og "Public and scientific perceptions of ethical aspects concerning genetic engineering". Den andre søknaden fikk en rimelig bra sakkyndig vurdering, mens den første søknaden ble vurdert som litt svak. I den harde konkurransen om midler fikk derfor begge søknadene avslag. Endelig mottok området søknaden "Mytologi eller vitenskap? Meningsdanning forstått i lys av debatten omkring bruk av genmodifiserte organismer (GMO) i mat- og fòrproduksjonen" fra NTNU. Søknaden ble vurdert som litt for svak faglig sett, og den ble ikke innvilget.
Veterinærinstituttet og MATFORSK har tatt initiativet til et større prosjekt som har fått midler innenfor rammen av EUs 5. rammeprogram. I dette prosjektet samarbeider de to norske miljøene med 11 forskningsinstitutter og bedrifter i Frankrike, Belgia, England, Tyskland, Italia, Nederland og Spania. Veterinærinstituttet har koordineringsansvaret for dette prosjektet. Tittel på prosjektet er "Reliable, standardized, specific, quantitative detection of genetically modified food".
Selv om forskning på GMO kan inngå i flere satsinger som Forskningsrådet har, er det ingen midler i dag som utelukkende er øremerket for forskning på GMO. Etter Forskningsrådets mening vil dette temaet bli for snevert som et eget program sammenlignet med andre høyt prioriterte satsingsområder. Forskningsrådet satte i 1999 i gang en forskningsinnsats innenfor temaet Mat og helse, som er et samarbeid mellom områdestyrene Medisin og helse og Bioproduskjon og foredling. I denne satsingen inneholder alle prosjektene både næringsmiddelforskning og ernæringsforskning. Det var en egen utlysning av disse midlene, men Forskningsrådet mottok ingen søknader knyttet til GMO.
Til nå har ikke Forskningsrådet mottatt noen søknader om helse- og miljøeffekter av GMO i mat fra norsk næringsmiddelindustri. Det er Forskningsrådets inntrykk at næringsmiddelindustrien i Norge aksepterer den skepsisen som norske forbrukere har til genmodifisert mat, og at de derfor ikke har planer om å utvikle slike produkter for det norske markedet i dag.
Foreløpig ser det også ut til at næringsmiddelindustrien i Norge har mulighet til å skaffe seg råvarer og ingredienser fra utlandet som ikke er genmodifiserte. På sikt kan dette bli noe mer usikkert fordi en sterkt økende andel av flere viktige råvarer som brukes, er genmodifiserte. I en rapport fra OECD som nylig er laget, er det gjort et anslag som viser at ca 35 % av maisproduksjonen, ca 55 % av soyaproduksjonen og ca 50 % av bomullsproduksjonen i USA skjer i genmodifiserte planter i 1999.
I tillegg til den aktive forskningen som drives, har Regjeringen nedsatt et offentlig utvalg til å vurdere kunnskapsgrunnlaget som eksisterer i dag med hensyn til helsemessige konsekvenser ved bruk av genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser. Utvalget er bredt sammensatt med representanter fra de forskningsmiljøene som har kompetanse på genmodifiserte næringsmidler i relasjon til helse.
Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. oktober 2000.
SHD har innhentet opplysninger fra Miljøverndepartementet om aktuell forskning vedrørende miljøeffekter av genmodifisert mat. Miljøverndepartementet ser at det er et klart behov for uavhengig forskning på miljøeffekter av genmodifiserte organismer. For å møte dette behovet må Forskningsrådet sikre oppbygging og videre utvikling av forskningsmiljøene som arbeider med denne type forskning.
I inneværende år har bevilgningene fra Miljøverndepartementet (MD) til miljøvirkninger av bioteknologi under programmet "biologisk mangfold" til sammen vært på 2 mill. Årsaken til at enkelte søknader innen dette programmet ble avslått, var at antallet søknader tilsvarte et beløp som gikk utover de rammer som Forskningsrådet har til rådighet. Forskningsrådet har dessuten et ansvar for å sikre kvalitet.
Miljøverndepartementet påpeker at den enkelte sektor har et ansvar for å ivareta forskning på helse- og miljøvirkninger av bioteknologi i tråd med Forskningsrådets strategi. Det er den enkelte sektor som har mest kunnskap om effekter av egen virksomhet. Sektorene vil derfor være de fremste til å vite på hvilke felter det er nødvendig med ny forskningsinnsats.
Avslutningsvis kan det være grunn til å peke på at maten som vi spiser hver eneste dag inneholder et stort antall gener og har alltid gjort det. I løpet av det forrige århundret er disse genene blitt endret i vesentlig grad ved hjelp av tradisjonell avl og kryssningsforsøk blant annet for å øke avlinger og ernæringsmessig kvalitet. Det er fortsatt et spørsmål om i hvilken grad den moderne genteknologien brukt i matvareproduksjonen gir nye problemstillinger innen helse- og miljømessig risiko. Det er behov for god forskning for å få svar på dette spørsmålet.
Jeg ser det som viktig at forskningsområdet intensiveres og gis prioritet fremover, og at det gis rammebetingelser som gjør dette mulig. Dette avhenger av mange aktørers beslutninger, som blant annet de enkelte forskningsinstitusjonene, næringsliv, Forskningsrådet og flere av våre departementer. Utfordringen er å få aktørene til å trekke i samme retning. Jeg viser i denne sammenheng til St meld nr 39 (1998-99) Forskning ved et veiskille, som ble behandlet i Stortinget 17. februar 2000. Meldingen trekker opp retningslinjer og strategier for forskningspolitikken som vil bli viktige også for dette området av forskningen.