Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:202 (1999-2000)
Innlevert: 14.02.2000
Sendt: 15.02.2000
Besvart: 18.02.2000 av forsvarsminister Eldbjørg Løwer

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): I ordinær spørretime 6. mai 1998 tilbakeviste forsvarsministeren at Globus II (Vardø-radaren) var en del av USAs rakettforsvar. Det ble dessuten presisert at radaren var under norsk kontroll. Professor Ted Postol sier til Bergens Tidende 10. februar 2000 at dette ikke er i samsvar med virkeligheten.
Er Globus II under full norsk kontroll, og kan statsråden tilbakevise at den kan bli brukt som en del av USAs rakettforsvar?

Eldbjørg Løwer (V)

Svar

Eldbjørg Løwer: Det vises i spørsmålet til forsvarsministerens svar i spørretimen 6 mai 1998. Det har i mellomtiden ikke vært noen forandringer i prosjektet med å etablere radaren i Vardø, med ett unntak: det er blitt forsinket fordi beskyttelsesduken rundt radaren, den såkalte radomen, ble revet av under en storm i november 1999. Radaren ventes nå å bli operativ i løpet av neste år.

6 mai 1998 ble Stortinget opplyst om at radaren var under full norsk kontroll: den ville bli bemannet utelukkende med norsk personell, all utveksling av data ville bli underlagt norsk kontroll, og det var bare norsk personell som skulle ha adgang til data i såkalt "sann tid". Det er ingen endringer i disse forholdene, som er regulert i en avtale mellom Norge og USA.

Når den kommer i drift, vil Globus II bli brukt til å overvåke objekter i rommet, som en del av det amerikanske romovervåkings-nettverket. Overføringen av data fra denne virksomheten til USA vil ikke skje automatisk, men være kontrollert av det norske personellet som bemanner radaren. Data fra romovervåkningen er for øvrig tilgjengelig på internett, via den amerikanske romorganisasjonen NASA.

Radaren vil også styrke Etterretningstjenestens evne til å overvåke norsk interesseområde. Detaljert informasjon om denne virksomheten er rimeligvis gradert og kan ikke offentliggjøres. Også her er det imidlertid full norsk kontroll over driften av radaren.

Globus-radaren er teknisk svært dårlig egnet til å fungere i en tidligvarslings-rolle eller som ABM-radar. Uten å gå for mye i detalj, skyldes dette at den sender ut én smal radarstråle, og hverken kan søke i store områder eller følge flere mål hvis det er stor avstand mellom dem. Dette er, i tillegg til muligheten for å overføre data i sann tid, forutsetninger for å kunne fungere i et rakettforsvarssystem.

Før den ble overført til Vardø, var radaren satt opp på en amerikansk base i California, og het "Have Stare". Den ble da også brukt til data- og kommunikasjonstester i tilknytning til det amerikanske missilforsvarsprogrammet, men ikke i strid med ABM-avtalen. For disse prøvene var radaren utstyrt med en spesielt utviklet programvare, som ikke var del av leveransen til Norge. "Have Stare" er derfor ikke uten videre sammenlignbar med Globus II. USA er nå imidlertid i ferd med å utvikle en annen radar, kalt Ground Based Radar og med helt andre egenskaper enn Globus II. Den vil ha en rolle i et eventuelt amerikansk missilforsvar.

Det har aldri vært forutsetningen, hverken på norsk eller amerikansk hold, at Globus II skulle ha noen rolle i et eventuelt fremtidig amerikansk rakettforsvar. Noen slikt er heller ikke nevnt i den bilaterale, norsk-amerikanske avtalen.

En eventuell etablering av en radar som skulle være et element i et amerikansk missilforsvar vil for det første kreve utarbeidelsen av en ny bilateral avtale mellom Norge og USA. Det ville med andre ord være nødvendig med en politisk beslutning i Norge. For det annet ville det være nødvendig med omfattende ombygginger av radaren som nå står i Vardø.

Helt til slutt vil jeg nevne at Stortingets kontrollutvalg for EOS-tjenestene er blitt informert i detalj om Globus II-prosjektet, og har vært på befaring i Vardø.