Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:221 (1999-2000) Innlevert: 24.02.2000 Sendt: 25.02.2000 Besvart: 03.03.2000 av kommunal- og regionalminister Odd Roger Enoksen
Erna Solberg (H): Det rapporteres til stadighet om lange køer for å bosette flyktninger og problemer med at flere og flere kommuner sier nei til ytterligere bosettinger for kortere eller lengre tid. Har departementet oversikt over hvilke kommuner som ikke vil bosette flyktninger eller personer med opphold på humanitært opphold, og er denne listen offentlig tilgjengelig?
Odd Roger Enoksen: I 1999 ble det bosatt 5 368 flyktninger i norske kommuner, utenom 1 370 familiegjenforente. Behovet var imidlertid større, og ved årsskiftet var det ca 1 400 personer med oppholdstillatelse i statlige mottak, personer som kunne vært bosatt dersom kommunene hadde tatt imot flere. Utlendingsdirektoratet (UDI) har beregnet at behovet for kommuneplasser for inneværende år vil være på ca 8 000, men så langt har kommunene stilt bare 4 500 plasser til disposisjon. Det betyr at det oppstår en stadig lengre kø av personer som skal bosettes. De fleste i denne køen er enslige personer fra Irak og Somalia.Det er flere årsaker til at det oppstår kø, selv om det er 4 500 kommuneplasser tilgjengelige for bosetting. Det er ofte knyttet betingelser til vedtakene om bosetting. Det kan være ønsker om bestemte nasjonalitetsgrupper, bestemte familiestørrelser, eller forutsetninger om at bolig kan skaffes, osv. Disse betingelsene rammer spesielt enslige personer fra Irak og Somalia, og enslige mindreårige asylsøkere, som i hovedsak også kommer fra disse landene. Departementet har ingen fullstendig liste over kommuner som har sagt nei til bosetting av flyktninger. Bosetting av flyktninger er en frivillig oppgave for kommunene og skjer på grunnlag av en anmodning fra UDI. Anmodningen blir behandlet i det enkelte kommunestyre og vedtaket er offentlig tilgjengelig. UDI har oversikt over både anmodninger og vedtak i de enkelte kommuner. Vedtakene om antall danner grunnlag for et videre samarbeid mellom UDI og den enkelte kommune om bosetting av navngitte personer. Det kan være at noen kommuner i forståelse med UDI har bestemt seg for å ikke bosette noen i år av ulike grunner. Det kan også være kommuner som har sagt nei, men som har fått en ny anmodning den ikke har ferdigbehandlet ennå. En egen liste over kommuner som har sagt nei vil derfor kunne være misvisende og ha liten verdi.