Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:222 (1999-2000) Innlevert: 24.02.2000 Sendt: 25.02.2000 Besvart: 03.03.2000 av kommunal- og regionalminister Odd Roger Enoksen
Erna Solberg (H): I 1998 vedtok stortingsflertallet å frata kommunene deres andel av selskapskatten. I proposisjonen ble det ved siden av Oslo og kraftkommunene antatt at det var ca. 10 kommuner som vil tape mer enn det som ble kompensert gjennom økningen i kommunenes andel av personinntektsskatten. Nå hevder en lang rekke kommuner at de har tapt penger på inndragningen av selskapskatteinntektene. Vil statsråden sikre at det foretas en ny gjennomgang av konsekvensene av omleggingen for de enkelte kommunene?
Odd Roger Enoksen: I det økonomiske opplegget for 1999 ble det bestemt at skatt på alminnelig inntekt fra etterskuddspliktige skatteytere (selskapsskatt) skulle tilfalle staten. Det var en forutsetning at kommunesektoren samlet skulle kompenseres for inntektsbortfallet ved økt skatt fra personlige skattytere. Det ble samtidig gjort klart at omleggingen ville gi fordelingsvirkninger kommuner og fylkeskommuner imellom. I kapittel 20 i St.prp. nr. 60 (1997-98) om kommuneøkonomien 1999 m.v. er det gitt en oversikt over fordelingsvirkningene av bortfall av kommunal selskapsskatt for de enkelte kommuner og fylkeskommuner. Fordelingsberegningene er basert på gjennomsnittlig utliknet skatt for etterskuddspliktige for inntektsårene 1992 til 1996, samt gjennomsnittlig utliknet skatt for personlige skatteytere for inntektsårene 1995 og 1996. Stortinget har for øvrig bedt Regjeringen om å legge fram for Stortinget en gjennomgang og evaluering av inntektssystemet for kommunesektoren, jf. B.innst.S.nr.5 (1999-2000). I tråd med dette vil Regjeringen i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 se nærmere på om de år som er lagt til grunn for fordelingsberegningene gir et riktig bilde.