Skriftlig spørsmål fra Kristin Halvorsen (SV) til statsministeren

Dokument nr. 15:3 (1997-98)
Innlevert: 28.10.1997
Sendt: 29.10.1997
Besvart: 04.11.1997 av statsminister Kjell Magne Bondevik

Kristin Halvorsen (SV)

Spørsmål

Kristin Halvorsen (SV): "Den danske statsministeren Poul Nyrup-Rasmussen sa i åpningsdebatten i Det Danske Folketinget den 09.10.97 bl.a. følgende:
"Til allersidst om Europa og EU i denne runde: Det er blevet sagt om et andet nordisk land, der sagde nej ved en folkeafstemning - og vi kender det jo godt - at Europapolitikken deroppe er blevet privatiseret. Jeg ved godt, at det er der partier, der går ind for her i landet, men det er ikke noget, denne regering går ind for - og slet ikke når det gjælder Europapolitikken.
Hvad vil det sige, at Europapolitikken i det land er blevet privatiseret? Det vil sige, at der ikke længere er en regering, at der ikke længere er folkevalgte og ikke længere organisationsvalgte folk, der kan tage til Bruxelles og varetage dette lands interesser. Der er store virksomheder, bevares, lobbyister, men der er ikke den demokratiske indsats, hvor folket definerer, hvad der skal være op, og hvad der skal være ned, hvilke rammer der skal være, og hvordan det skal fungere. Det ønsker vi ikke i Danmark."
Hvordan vurderer statsminister Bondevik denne beskrivelsen av norsk Europapolitikk fra den danske statsministeren? Vil statsministeren ta dette opp i samtaler med den danske statsministeren?"

Begrunnelse

Kjell Magne Bondevik (KrF)

Svar

Kjell Magne Bondevik: Jeg kan vanskelig tolke statsminister Nyrup Rasmussens uttalelse som en beskrivelse av norsk politikk i forhold til EU. Denne politikken har en sterk demokratisk forankring. Den bygger i stor grad på EØS-avtalen som ble vedtatt med over 3/4 flertall i Stortinget og den legger til grunn resultatet i folkeavstemningen i 1994 som klart avgjorde at Norge ikke ble medlem av EU.

Det er norske myndigheter som ivaretar norske interesser i forhold til EU, og det gjør vi med utgangspunkt i det samarbeidet som er etablert gjennom EØS-avtalen og det brede nettverket av bilaterale kontakter til EU-landene så vel som til EUs organer. At andre aktører også arbeider for å fremme sine syn gjennom tilgjengelige kanaler finner jeg både naturlig og ønskelig.

Jeg ser ingen grunn til å ta dette opp som egen sak med Danmarks statsminister. Det er lang tradisjon for en nær dialog om nordiske og europeiske samarbeidsspørsmål i den nordiske statsministerkretsen og jeg ser fram til å delta i denne dialogen når jeg møter mine kolleger i forbindelse med Nordisk Råds sesjon i Helsingfors i november.