Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:232 (1999-2000)
Innlevert: 03.03.2000
Sendt: 03.03.2000
Besvart: 10.03.2000 av landbruksminister Kåre Gjønnes

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I Aftenposten fredag 3 mars 2000, står det at norske griser fôres med beinmel, til tross for at forsøk viser at gris kan smittes av kugalskap. I Storbritannia ble det etter -96 forbudt å fôre alle gårdsdyr med slikt fôr. Forbudet gjelder også hester og oppdrettsfisk, og kom som en konsekvens av at alt tyder på at det var slik fôr som forårsaket BSE-katasrofen.
Mener statsråden at norske regler og praksis kan garantere at ikke smitte oppstår i norskprodusert mat?

Kåre Gjønnes (KrF)

Svar

Kåre Gjønnes: La meg først slå fast at BSE ikke er en smittsom sykdom, den smitter altså ikke fra dyr til dyr.
Sykdommen kan kun overføres ved at smittestoffet kommer inn i dyret ved inntak av fôr, eller fra mordyr før fødsel, eller ved eksperimentell poding. Liknende sykdomstilstander eksisterer hos andre dyrearter som mink, sau, hjortedyr, og hos mennesker (Creutzfelt-Jacobs).
BSE er aldri påvist i Norge

Å utdele noen garantier for at "ikke smitte oppstår i norsk mat" er ikke mulig. Et system med nullrisiko vil i de fleste tilfeller være uoppnåelig. Jeg mener imidlertid at vårt strenge regelverk når det gjelder bruk av kjøttbeinmel (KBM) til matproduserende dyr, gir nødvendig sikkerhet for at BSE-smitte ikke oppstår i norskprodusert mat.


Vi har til tross for at BSE ikke er påvist i Norge, forbudt KBM i fôr til drøvtyggere som et forebyggende tiltak siden 1990. Det tillates bare til gris og fjørfe. I 1995 kom det i tillegg påbud om merking av fôr som inneholdt KBM, med at fôret er forbudt å bruke til drøvtyggere. Det materialet som tillates brukt i fôr til gris og fjørfe blir sterilisert ved hjelp av høy temperatur og trykk.

I spørsmålet hevdes det at gris kan få BSE. Det er riktig at en ved eksperimentelle studier har klart å overføre BSE-smitte til gris. Måten det er gjort på må imidlertid sees på som en laboratoriemetode. Grisen fikk i den omtalte studien tilført BSE-smittestoff direkte i hjernen gjennom en sprøyte. Ved fôring av gris med smittsomt materiale, har en imidlertid ikke fått utviklet sykdommen.

Selv om jeg mener at det systemet vi har i dag er bra, kan det alltid gjøres bedre. Jeg mener det derfor bør tas initiativ til en gjennomgang av de prinsippene vi benytter i Norge både når det gjelder rutiner på slakterier, avfallsbehandling og bruk av animalsk avfall i fôr til produksjonsdyr.