Skriftlig spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:248 (1999-2000)
Innlevert: 23.03.2000
Sendt: 23.03.2000
Besvart: 31.03.2000 av finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): I budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) side 187, ble det vedtatt at kraft som er produsert ved energigjenvinning kan fritas for avgift. Bakgrunnen for vedtaket er å realisere ulønnsom miljøvennlig produksjon av energi.Toll- og avgifts-direktoratet innvilger ikke avgiftsfritak/refusjon for kraft som leveres til nettet, kun til eget forbruk på stedet.
Er denne praktisering i tråd meg intensjonene i budsjettvedtaket?

Begrunnelse

På Sele fyllplass i Rogaland er en pålagt å samle opp og brenne metangassen som utvikles i fyllingen. Den årlige energimengden tilsvarer 20 GWh og vil kunne produseres i 25 år. Det er idag mulig å nytte 10 GWh i form av elektrisitet dersom refusjon av el-avgift blir innvilget. Avstand til mulige brukere og økonomi har til idag ikke muliggjort en fornuftig anvendelse av energien. Den eneste muligheten på kort sikt er å nytte metangassen til elektrisitetsproduksjon. Med dagens praktisering av Stortingets vedtak er det ikke mulig å realisere elektrisitetsproduksjon uten refusjon av el-avgift.
I dag blir gassen samlet i oppsamlingsanlegg og brent på stedet.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A)

Svar

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Etter Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft § 2 bokstav b er kraft produsert ved energigjenvinningsanlegg fritatt for avgift. Fritaket omfatter etter sin ordlyd både kraft som forbrukes internt og kraft som videreselges direkte til sluttforbruker eller et el-verk.

Fritaket trådte i kraft 1. januar 1977 og er siden vedtatt hvert år av Stortinget. Bakgrunnen for fritaket var at bedrifter innenfor smelteindustrien satte i gang prosjekter for å nyttiggjøre seg sine høytempererte avgasser til produksjon av ny kraft. Ved gjenvinning av slik energi fant en det rimelig at det ble gitt avgiftsfritak. Det ble i denne forbindelse vist til at det opprinnelig er betalt avgift for energien. Ut fra et ønske om økonomisering av energiressursene fant en det heller ikke formålstjenlig å avgiftsbelegge slik gjenvunnet energi. Videre er det lagt til grunn at en fritaksordning vil kunne styrke lønnsomheten i energigjenvinningsanlegget og vil føre til at flere av disse blir realisert.

Fritaket gjennomføres ved at kraftprodusenten selger kraften uten avgift. Departementet vil presisere at fritaket omfatter både kraft som forbrukes i produksjonsbedriften og kraft som videreselges direkte til sluttbruker eller til et e-verk.

Dersom kraften fra energigjenvinningsanlegget leveres til et e-verk for videresalg derfra, er det ikke ansett for å være mulig å skille ut kraft som stammer fra energigjenvinningsanlegget og annen kraft. Ved slikt videresalg av kraft fra e-verk oppstår derfor avgiftsplikten på vanlig måte.

Ved levering av kraft direkte fra energigjenvinningsanlegget til avgiftspliktig bruker vil kjøper slippe el-avgift og dermed være villig til å betale mer til produsenten for denne kraften enn for annen, avgiftsbelagt kraft. Produsenten vil dermed få et påslag i prisen som kan ligge opp mot el-avgiften.

På denne bakgrunn har departementet lagt til grunn at det ikke er behov for å gjøre ytterligere endringer i praktiseringen av fritaket for kraft produsert i energigjenvinningsanlegg. Departementet redegjorde for praktiseringen av fritaket i St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak side 49 flg. Finanskomiteen tok departementets orientering til etterretning, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) side 67.

På denne bakgrunn må praktiseringen av fritaket sies å være i overensstemmelse med fritakets formål og begrunnelse. Jeg kan derfor ikke se at det bør gjøres endringer i praktiseringen av denne.