Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:254 (1999-2000)
Innlevert: 28.03.2000
Sendt: 29.03.2000
Besvart: 05.04.2000 av fiskeriminister Otto Gregussen

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Ved import av fisk fra 3. land, krever kontrollverket at fisken skal være emballert med kartong og plast, noe norske fiskere slipper. For tiden ser vi eksempler på at fisk fra 3.land som blir avvist i Norge p.g.a. manglende emballasje, leveres i Danmark og England uten problemer. Nord-norsk industri går dermed glipp av råstoff, en situasjon som kan forsterke seg p.g.a. de norske bestemmelser. Vil statsråden ta initiativ til at vi får på plass importregler som ikke diskriminerer norsk fiskeindustri i forhold til utlandet?

Begrunnelse

Fra årsskiftet er mer enn 700 tonn fisk fra Russland avvist av kontrollverket for leveranse til Nord-norsk fiskeindustri. Kontrollverket forholder seg til forskrifter og EU-direktiv, som tilsynelatende praktiseres svært ulikt i Norge og EU. Med det resultat at Nord-norsk industri og sysselsetting blir taperen.

Otto Gregussen (A)

Svar

Otto Gregussen: Det følger av kvalitetsforskriften for fisk og fiskevarer av 14. juni 1996 § 20-2.1 at emballasje skal være fremstilt av materialer med tilstrekkelig mekanisk styrke, ha glatt overflate og en slik utforming at den effektivt beskytter varen og sikrer dens kvalitet under normale transport- og oppbevaringsforhold. Videre må emballasjen ikke kunne endre fiskevarens lukt- og smaksegenskaper mv. Fiskeridirektoratets fortolkning av denne bestemmelsen har hele tiden vært at fisken i tillegg til ytteremballasje i papp, må være omgitt av innerplast, glasur eller annen diffusjonssperre (som vokset kartong, diffusjonsmateriale i pappen e.l.) Dette er krav som Fiskeridirektoratet også stiller ved eksport av norske varer.

EU-regelverket fastsetter plikt til å emballere. Per i dag foreligger det imidlertid ikke detaljerte EU-krav for hvordan emballeringen skal være, utover at den skal være "tilstrekkelig." Kravene til emballering vil således fremgå av nasjonale bestemmelser, og de norske bestemmelsene på dette området ivaretar etter min mening EU-kravet til tilstrekkelig emballasje.

Grunnet tredjelandsfartøyenes problemer med å overholde regelverket, ble det 19. nov. 1999 gitt en generell tidsbegrenset dispensasjon fra emballasjekravene frem til 31. des. 1999. Denne unntaksordningen ble etablert for å gi fartøyene tid til å tilpasse seg kravene.

Etter dispensasjonsperiodens utløp forekommer det fremdeles leveranser med mangelfull emballering. Disse blir i utgangspunktet avvist, med mindre det foreligger spesielle omstendigheter som tilsier at det bør gis dispensasjon.

Norske fartøyer har dispensasjon fra emballasjekravet dersom fisken (sløyet og hodekappet) landes direkte ved et norsk anlegg som skal bearbeide fisken. Denne dispensasjonen ble gitt i 1996 og var i utgangspunktet tidsbegrenset fram til 1. aug. 1998, for at fartøyene skulle få en omstillingsperiode. Fiskeridirektoratet varslet at man etter denne dato ville håndheve emballeringskravet til disse fartøyene fullt ut. Etter påtrykk fra næringen ble denne dispensasjonen forlenget frem til 1. aug. 2000. Det tas ikke sikte på å forlenge denne ytterligere.

Når et parti blir avvist for import i Norge anses det automatisk som avvist i hele EU/EØS-området. Dersom den enkelte grensekontrollstasjon har en formening om hvor fartøyene med det avviste partiet skal videre, blir det for dette formålet sendt en melding til de aktuelle landingsstedene om at partiet er avvist. Denne ordningen representerer en midlertidig løsning. Når grensekontrollstasjonenes nye datasystem blir satt i verk, vil slike meldinger automatisk bli sendt til alle grensekontrollstasjonene i EU/EØS-området. Det er ikke intensjonen ved den felles grensekontrollen at andre grensekontrollstasjoner skal kunne utøve overprøving av den første grensekontrollstasjonens vedtak.

Påstandene om at fisk fra tredjeland som er avvist i Norge p.g.a. manglende eller mangelfull emballasje, senere er blitt levert i Danmark og England, er ikke offisielt bekreftet. Dersom slik bekreftelse skulle bli fremlagt eller at det på annen måte, i større grad enn i dag, godgjøres at slike tilfeller finner sted, vil det være grunnlag for å ta opp spørsmålet med EU.

Det er således min holdning at emballeringsbestemmelsene ikke bør svekkes. I den grad det måtte foreligge ulike oppfatninger på dette området blant EU/EØS-landene, må det være en naturlig målsetning å arbeide for en bedret samforståelse av regelverket.