Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:256 (1999-2000)
Innlevert: 28.03.2000
Sendt: 29.03.2000
Besvart: 04.04.2000 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Store områder i landet er sterkt skredutsatt. Det ekstreme været i vinter har ført til store rasulykker og mange må evakueres fra sine boliger. Tiltak må settes inn dersom ikke flere menneskeliv skal gå tapt. Både rassikring og flytting fra de mest utsatte områdene kan være nødvendig.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å redusere skredfaren og skadeomfanget i risikoområdene?

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: 30 mars 2000 besøkte jeg Hammerfest. Jeg dro til Hammerfest for å sette meg bedre inn i forholdene i de skredutsatte områdene, samt samle meg kunnskaper og inntrykk for å få et bedre grunnlag for beslutninger. For å hjelpe meg med å danne et godt beslutningsgrunnlag hadde jeg med ekspertise fra Kommunal- og regionaldepartementet, Statens bygningstekniske etat og Statens Naturskadefond.

Norge har et virkemiddelapparat å bygge på når det gjelder kartlegging og utredning av skredfare, og også når det gjelder planlegging og gjennomføring av sikringstiltak mot skred. Det er imidlertid knyttet relativt store kostnader til utnyttelsen av kapasiteten i de aktuelle planleggings- og utredningsinstansene og til gjennomføring av konkrete sikringsplaner.

Etter lov 25. mars 1994 nr. 7 , naturskadeloven, § 20 er det kommunen som primært plikter å treffe forholdsregler mot naturskader, også ved nødvendige sikringstiltak. Staten kan imidlertid hjelpe til med slike tiltak.

Statens naturskadefond/Statens naturskadeordning har siden 1962 bl. annet hatt som oppgave å yte tilskudd til sikringstiltak.

I tillegg har naturskadefondet som oppgave

1. -å yte erstatning for naturskader (i de tilfeller hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikringsordning).

2. - å fremme sikring mot naturskade (dvs. yte tilskudd til virksomheter i de forskningsinstansene som arbeider med skredanalyser og planlegging av sikringstiltak mot naturskader, spesielt Norges geotekniske Institutt (NGI), Norges geologiske undersøkelse (NGU) og NTNU-Trondheim).

Selv om det er kommunene som i dagens lovgivning har det primære ansvaret for sikring må staten bidra. Dette gjelder i særlig grad i forhold til kommuner som har en beliggenhet som gjør kommunene spesielt utsatt for skredfare. Jeg vil derfor i samarbeid med andre berørte fagstatsråder innen forholdsvis kort tid vurdere både kortsiktige og mer langsiktige tiltak for statens medvirkning.