Skriftlig spørsmål fra Sverre J. Hoddevik (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:257 (1999-2000)
Innlevert: 29.03.2000
Sendt: 30.03.2000
Besvart: 06.04.2000 av justisminister Hanne Harlem

Sverre J. Hoddevik (H)

Spørsmål

Sverre J. Hoddevik (H): Selskapet Suletrål A/S ble oppløst 14/2-2000 i medhold av Aksjeloven § 16-15 (1) nr.4.
P.g.a. sviktende postgang var selskapet Suletrål A/S avskåret fra å rette opp mangler i skjemarapportering vedr. revisor før tvangsoppløsning var et faktum. Mener statsråden at det er hensiktsmessig at det her ikke rapporteres trygt tilbake og ser statsråden behov for å sikre bedre mot at formalfeil får slike konsekvenser?

Begrunnelse

Denne saken har påført det angjeldende selskap store utgifter vedrørende reetablering. I Brønnøysundregisterets andre avdeling forelå det dessuten samtidig tilfredsstillende regnskapsopplysninger, men tilfellet har avslørt manglende kommunikasjon mellom Regnskapsregisteret og Foretaksregisteret. Plan- og bygningslovens krav til rekommandert nabovarsel står i kontrast til praktisering av aksjeloven på dette punkt.

Hanne Harlem (A)

Svar

Hanne Harlem: Henvendelsen gjelder reglene om oppløsning og avvikling av aksjeselskaper etter kjennelse fra skifteretten. Dette er regulert i aksjeloven 13. juni 1997 nr. 44 kapittel 16 II (§§ 16-15 til 16-18). Oppløsning som følge av at et selskap ikke har meldt fra til Foretaksregisteret om en revisor som fyller lovens vilkår, er hjemlet i aksjeloven § 16-15 (1) nr. 4.

Det spørres om rutinene for å varsle selskapet før skifteretten ved kjennelse treffer beslutning om oppløsning, er betryggende.

Før skifteretten ved kjennelse kan beslutte oppløsning av selskapet, skal selskapet varsles om grunnlaget for oppløsningen, samt gis anledning til å rette på forholdet. Siden melding om revisor skal gis til Foretaksregisteret, er det Foretaksregisteret som skal varsle selskapet om lovstridigheten, jf. § 16-16 (1) jf. § 16-15 (1) nr. 4. I varslet skal selskapet også opplyses om følgene av at fristen oversittes. Selskapet skal gis en frist på en måned til å bringe forholdet i orden.

Jeg er ikke kjent med at det er et problem i praksis at slikt varsel ikke kommer frem. Et krav om at det skal foreligge bekreftelse på at varselet er mottatt vil kunne være problematisk, idet de selskaper dette er aktuelt for, ofte ikke har noen fungerende administrasjon. I tillegg kommer at det også skal varsles på annen måte, jf. nedenfor. Jeg legger likevel til at tvangsoppløsning av selskaper er alvorlig og stiller store krav til involverte offentlige instanser, her Foretaksregisteret.

Om forholdene ikke rettes innen fristen, skal Foretaksregisteret gi selskapet nytt varsel og ny mulighet til å rette på forholdet. Denne gangen skjer varslet ved offentlig kunngjøring i Norsk lysingsblad og i kortform i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted, jf. aksjeloven § 16-16 (2). Konsekvensene av at fristen oversittes, skal også angis. Selskapet får nå en frist på to uker fra kunngjøringen i Norsk lysingsblad til å bringe forholdene i orden.

Oversittes også den fristen som er satt ved annen gangs varsel, skal Foretaksregisteret varsle skifteretten om dette, jf. aksjeloven § 16-17 (1). Uten ytterligere varsel skal så skifteretten beslutte selskapet oppløst, med mindre selskapets generalforsamling allerede har truffet en slik beslutning, jf. aksjeloven § 16-17 (2). Skifterettens kjennelse kan påkjæres til lagmannsretten etter reglene i tvistemålsloven kapittel 26, jf. aksjeloven § 18-3 (2).

Etter mitt syn fremstår varslingsreglene som rimelig betryggende. Jeg legger da særlig vekt på lovens ordningen med to varsler og derved to muligheter for selskapet til å rette opp forholdene.