Skriftlig spørsmål fra Ansgar Gabrielsen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:262 (1999-2000)
Innlevert: 31.03.2000
Sendt: 31.03.2000
Besvart: 10.04.2000 av finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Ansgar Gabrielsen (H)

Spørsmål

Ansgar Gabrielsen (H): Delingspliktige selskaper behandles etter skattereglene om liberale yrker selv om bare en beskjeden del av selskapets virksomhet faller innenfor definisjonen av liberale yrker. Etter de siste forverringene i skattereglene har flere selskaper med virksomhet som i all hovedsak ikke omfatter liberal yrkesutøvelse på denne måten fått en betydelig skatteskjerpelse. Vil finansministeren ta initiativ til en avgrensningsregel som sikrer at slike selskaper ikke får en urimelig høy skattebyrde?

Begrunnelse

Etter gjeldende regler skal delingspliktige selskaper med virksomhet som faller innenfor definisjonen av liberale yrker beskattes etter særlige skatteregler. Dette gjelder selv om bare en mindre del av selskapets virksomhet faller innenfor forskriftens definisjon av liberale yrkesgrupper. Etter de siste årenes forverring av skattereglene for liberale yrker som bl.a. innebærer at personinntektstaket er fjernet og kretsen av nærstående til den aktive eieren er utvidet, har derfor også bedrifter med beskjeden liberal yrkesvirksomhet fått en betydelig økt skattebyrde. Reglene fører samtidig til uheldige vridningseffekter bl.a. fordi betydelige synergieffekter fra ellers komplementære virksomheter av skattemessige årsaker ikke utnyttes. Resultatet er reduserte utviklingsmuligheter og mindre nyskaping i norsk næringsliv. For de næringsdrivende oppleves reglene som dypt urettferdige.

I et konkret eksempel har et lite forlag i Garnes fått beskjed om at det faller inn under reglene for liberale yrkesutøvere. Årsaken er at en av de aktive eierne har utgitt en bok til bruk i skolen. Uavhengig av hvor mange bøker forlaget ellers utgir vil tilstedeværelsen av denne ene egenproduserte boka føre til at selskapet som helhet faller inn under de særskilte og mye strengere skattereglene for liberal yrkesvirksomhet.

For å sikre at bedrifter i denne og tilsvarende situasjoner ikke går glipp av betydelige utviklingsmuligheter er det behov for en avgrensningsregel. En slik regel må sikre at ikke hele selskapets virksomhet beskattes etter de strengere reglene for liberale yrker selv om en mindre del av selskapets virksomhet faller inn under definisjonen for liberale yrker. Jeg ber derfor finansministeren ta initiativ til en slik avgrensningsregel senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2000.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A)

Svar

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Etter skatteloven § 12-17 skal beregnet personinntekt begrenses dersom skattyters samlede personinntekt fra foretak der det fastsettes beregnet personinntekt overstiger visse beløpsgrenser.
Det følger av § 12-17 annet ledd at personinntekt fra foretak hvor den eller de aktives arbeidsinnsats på grunn av bransje, særlige kvalifikasjoner eller andre forhold muliggjør en særlig stor foretaksinntekt likevel ikke skal begrenses. I Finansdepartementets skattelovforskrift § 12-17-1 er det gitt nærmere regler om unntak fra begrensning av personinntekt for visse typer foretak, såkalte "liberale yrker".
Det følger av forskriften § 12-17-1 tredje ledd at dersom det drives flere virksomheter i samme foretak, skal personinntekt fra foretaket ikke begrenses dersom minst én av virksomhetene anses som liberalt yrke. Det er gjort uttrykkelig unntak for virksomhet som i det vesentlige bare har interne funksjoner i foretaket med sikte på fremme av dets øvrige virksomhet. Dersom virksomheten som er å anse som liberalt yrke ikke bare har slike interne funksjoner, regnes den etter forskriften med ved vurderingen av om personinntekten skal begrenses. Dette gjelder uansett hvor liten del av foretakets totale omsetning denne virksomheten utgjør.
Ved lov av 17. desember 1999 nr. 94 ble skatteloven § 12-11 første ledd om identifikasjon mellom nærstående endret. Ved endringen ble kretsen av nærstående utvidet for skattyter i foretak som nevnt i § 12-17 annet ledd, dvs. som driver virksomhet som anses som liberalt yrke. Forskriften § 12-17-1 viser til reglene for begrensning av personinntekt fra foretaket.
Jeg er enig i at disse reglene kan synes å gi mindre rimelige resultater i tilfeller hvor bare en svært liten del av den totale omsetning i foretaket kan knyttes til virksomhet som er å anse som liberalt yrke. På den annen side kan det være problematisk å finne hensiktsmessige avgrensningsregler for foretak med både liberal og ikke-liberal virksomhet. Så lenge skattereglene i delingsmodellen er ulike for liberal og ikke-liberal virksomhet, er det neppe mulig å oppnå ideelle løsninger for kombinert virksomhet i samme foretak. Vi må også unngå for kompliserte avgrensningsregler.
I og med at anvendelsesområdet for definisjonen av liberal virksomhet er utvidet til også å gjelde i forbindelse med identifikasjonsreglene, er det grunn til å vurdere om dette foranlediger endringer eller presiseringer i definisjonen. Departementet vil derfor foreta en generell gjennomgang av definisjonen, og det vil i den forbindelse også være aktuelt å vurdere nærmere om det bør foretas endringer i forbindelse med temaet kombinert virksomhet. Det er ikke mulig å legge noen endelig tidsplan for denne gjennomgangen ennå.