Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Andersen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:277 (1999-2000)
Innlevert: 10.04.2000
Sendt: 10.04.2000
Besvart: 25.04.2000 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Torbjørn Andersen (FrP)

Spørsmål

Torbjørn Andersen (FrP): Intensjonen med de siste omfattende endringene av plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter var å oppnå en betydelig reduksjon i skader på nye boligbygg som var forårsaket av mangelfull prosjektering, feil materialvalg eller håndverksmessig slurv. Den nye loven har nå fått virke en stund.
Når kan Departementet legge frem en evaluering som eventuelt viser at intensjonen med loven virkelig er nådd?

Begrunnelse

De betydelig skjerpede kravene til aktørene i byggebransjen som den siste revisjonen av plan- og bygningsloven medførte var ment å gi som resultat at de økonomiske tapene som skyldtes feil og slurv i byggebransjen skulle reduseres vesentlig. Lovendringene har medført betydelige ekstraomkostninger for både ansvarsgivende myndigheter og de ulike aktørene i bransjen og til syvende og sist byggherren selv som er den som får regningen. Det er anslått at en vanlig enebolig som en følge av dette blir rundt 100 000 kroner dyrere. Det må da være et helt vesentlig poeng at det er mulig å dokumentere at alle disse ekstrakostnadene spares inn gjennom at feil og skader på nye bygg er redusert tilsvarende. Har endringene i loven bare medført økt byråkrati og skjemavelde uten at dette har medvirket til at hovedmålsettingen i loven er nådd setter dette i så fall hele lovrevisjonen i et grelt lys. Det er på denne bakgrunn meget interessant å etterlyse statistikk som kan dokumentere at det økonomiske omfanget forårsaket av feil, mangler og skader på nye bygg reelt sett er blitt betydelig redusert siden loven trådte i kraft. Dersom dette ikke kan påvises i tilstrekkelig grad bør hele den kompliserende lovrevisjonen tas opp til revurdering.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Intensjonen med de endringene i plan- og bygningsloven som trådte i kraft sommeren 1997 - den såkalte byggesaksreformen - var å sikre kvalitet på bygg og anlegg. For å redusere omfanget av byggskader og øke etterlevelsen av regelverket ble det vedtatt nye regler om ansvar, dokumentasjon og profesjonalitet, samtidig som det ble større adgang til egenkontroll som del av kvalitetssikringen. Kommunens rolle ble endret fra kontrollmyndighet til tilsyn.

Jeg er fullt klar over at kommuner og bransjer har opplevd omstillingsvansker knyttet til byggesaksreformen. Det har bl. a. nedfelt seg i debatten om kommunenes saksbehandlingstid. Det er viktig å være seg bevisst at større lovendringer ofte innebærer overgangsproblemer. Noen endringer som oppleves som vanskelige, fører til justeringer underveis, mens andre må få tid til å gå seg til. Derfor er det viktig å ha fokus både på kortsiktige og langsiktige samfunnsmessige virkninger i evalueringsarbeidet.

Jeg kan forsikre at evaluering av endringer i kvalitet og byggskadeomfang er et høyt prioritert område fra departementets side. Allerede ved byggesaksreformens ikrafttreden ble det satt i gang arbeid med å evaluere endringene på flere områder. Departementet startet med å vurdere virkningene for kommunene, og Norges Forskningsråd startet samtidig evaluering for bransjene. Både i regi av departementet og forskningsrådet ble det igangsatt flere prosjekter. Evalueringsarbeidet er pr. 1. januar 2000 i sin helhet overtatt av Område for kultur og samfunn i Norges Forskningsråd. Evalueringsprogrammet skal løpe i 4-5 år, og delprosjektene vil rapporteres underveis i programmet. Tilbakemelding til Stortinget vil skje på hensiktsmessig måte, jf tidligere tilbakemelding i St.prp. nr. 69 (1998-99) Om kommuneøkonomien. Foreliggende prosjekter gjelder bl.a. kompetanseendringer i kommunene, kommunenes rolle, saksbehandlingstid, bransjestruktur, kvalitet og byggskader.

Norges Byggforskningsinstitutt arbeider konkret for å påvise årsakssammenhenger mellom regelverk og kvalitet. Det er imidlertid på det rene at målbare endringer i kvalitet og omfang av byggskader først vil vise seg etter et lengre tidsrom. Det er en betydelig utfordring å skille regelverk som årsak ut fra eventuelle andre årsaker. Antakelig vil endelig rapportering på dette området først kunne skje etter ca ti år.

I brevet fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen hevdes det at eneboliger blir rundt 100 000 kroner dyrere p.g.a. endringene i plan- og bygningsloven. Til dette vil jeg kommentere at prisene på nye boliger, ifølge data fra Statistisk sentralbyrå, har økt med 19,2% i perioden 1997-99. Forklaringene er flere og har både sammenheng med generell prisstigning, tomtekostnader, høyere fortjeneste og økt boligstørrelse. I samme tidsrom har bruktboligprisene steget med hele 23,8% - altså mer enn prisen på nye boliger og uten at økningene kan relateres til endringene i plan- og bygningsloven.