Skriftlig spørsmål fra Kristin Krohn Devold (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:276 (1999-2000)
Innlevert: 10.04.2000
Sendt: 10.04.2000
Besvart: 17.04.2000 av justisminister Hanne Harlem

Kristin Krohn Devold (H)

Spørsmål

Kristin Krohn Devold (H): Det er i dag en ordning med kommunale namsmenn i fire kommuner i Norge. Disse namsmennene har de siste ti årene fått tildelt nye oppgaver uten at kommunene har fått økte midler til nødvendige investeringer. Hele organiseringen av den sivile rettspleien er under vurdering. Vil Statsråden ta initiativ til at de kommunene som har en uforholdsmessig belastning ved å ivareta namsmannsfunksjoner blir kompensert frem til en ny struktur for sivil rettspleie er på plass?

Begrunnelse

Sandefjord kommune og tre andre kommuner har etter anmodning fra Justisdepartementet påtatt seg namsmannsoppgavene i kommunen. Arbeidsoppgavene til namsmannen (kommunene) ble endret da de nye tvangsfullbyrdelses- og gjeldsordningslovene trådte i kraft. Blant annet kom det betydelige nye investeringer i datautstyr. Disse utgiftene til utstyr har ikke blitt kompensert. Hele ordningen med sivil rettspleie på grunnplan er under utredning. Derfor retter spørsmålet seg mot perioden frem til systemet er revurdert.

Hanne Harlem (A)

Svar

Hanne Harlem: Siden gjeldsordningsloven trådte i kraft i 1993, har de kommunale namsmennene i Holmestrand, Sandefjord, Haugesund og Fredrikstad mottatt et årlig tilskudd fra Justisdepartementet i forbindelse med arbeidet med saker etter gjeldsordningsloven. I 1999 mottok disse kommunene et samlet tilskudd på kr 116 000,-. Tilskuddet er ment å kompensere merarbeid kommunene har med å behandle sakene etter gjeldsordningsloven, og vil bli videreført så lenge kommunene ivaretar disse oppgavene.

Når det gjelder behovet for maskintekniske løsninger, ble kommunene allerede i 1992, før innføringen av gjeldsordningsloven, gjort oppmerksom på at departementet ikke stilte midler til disposisjon til anskaffelse av maskinvare. Det ble imidlertid sagt at også kommunene ville få tilgang til saksbehandlingssystemet NAMSAK til behandling av gjeldsordningssaker. Samtidig ble det understreket at det ikke var noen forutsetning for å behandle gjeldsordningssakene at NAMSAK ble benyttet.

Den enkelte kommune må derfor selv avgjøre om det vil være regningssvarende å gjennomføre investeringer i maskinparken for å tilfredsstille de krav som NAMSAK stiller, eller om behandlingen av gjeldsordningssaker skal ordnes på en annen måte.