Skriftlig spørsmål fra Odd Roger Enoksen (Sp) til statsministeren

Spørsmål

Odd Roger Enoksen (Sp): Gjennom Aftenposten fredag 06.04 d.å. er det blitt kjent at også den nåværende ledelsen i Statoil har fallskjermer og pensjonsordninger i millionklassen. Slike ordninger øker forskjellene mellom folk, bidrar til å svekke vanlige menneskers respekt for ledere og kan også komme til å få betydning for andre gruppers lønnskrav. Vil Statsministeren ta initiativ til en gjennomgang av praksis i statseide bedrifter både med hensyn til lederlønninger, fallskjermer, pensjonsordninger og styrehonorarer?

Svar

Jens Stoltenberg: De ordinære selskapsrettslige regler i aksjelovene gjelder for statlige selskaper. Det er blant annet redegjort for praksis i St.meld. nr. 18 for 1998-99 Bedrifter hvor staten v/Nærings- og handelsdepartementet har eierinteresser, der kap. 2 gir en oversikt over departementets strategi for forvaltningen av selskapene. Statens styring er utformet slik at styret og daglig ledelse får forretningsmessig handlerom innenfor gitte rammebetingelser.

I henhold til aksjelovens § 6-2 (2) tilsettes daglig leder av styret, hvor ikke annet er bestemt. Det følger av dette at det også er styret som avtaler daglig leders lønn og andre vilkår.

Forhandlinger om lønn, pensjon og andre økonomiske vilkår vil være forretningsmessige spørsmål, der selskapet må ta de hensyn som arbeidsmarkedet og konkurransen fra andre bedrifter i samme bransje tilsier.

I henhold til regnskapslovens kap 7. Noteopplysninger, skal etter § 7-11 lønnskostnader spesifiseres på lønninger, folketrygdavgift, pensjonskostnader og andre ytelser. Det skal opplyses om beregning av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser.

Regnskapslovens § 7-31. Ytelser til ledende personer m.v., har dette innhold:

Det skal opplyses om de samlede utgifter til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen.

Det skal opplyses om arten og omfanget av forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styret særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforhold eller vervet. Tilsvarende gjelder avtaler om bonuser, overskuddsdelinger, opsjoner og lignende til fordel for daglig leder eller leder av styret.

Det skal gis opplysninger om den regnskapspliktiges forpliktelser knyttet til tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter som gir ansatte eller tillitsvalgte rett til tegning, kjøp eller salg av aksjer eller grunnfondsbevis.

Store foretak skal gi opplysninger som nevnt i annet ledd spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og de enkelte ledende ansatte.

Ovenstående bestemmelser gjelder store foretak - som de statseide vanligvis vil være - og trådte i kraft 1. januar 1999.

Departementene, som forvalter av statlige eierinteresser, vil i sin oppfølgning og gjennomgangen av selskapenes årsoppgjør for 1999 legge vekt på at ovenstående regler blir fulgt. Jeg er kjent med at det i Sverige praktiseres en ordning med retningslinjer for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen for heleide statsselskaper. Retningslinjene endrer ikke styrenes ansvar for slike vilkår. Regjeringen vurderer hvorvidt det vil være hensiktsmessig å innføre slike retningslinjer også i Norge.

Regjeringen vil videre inneføre som praksis et vedlegg til fagdepartementenes årlige budsjettproposisjoner, hvor det gis en samlet framstilling av ledernes ansettelsesvilkår i det enkelte heleide statlige foretak.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Odd Roger Enoksen (Sp) til statsministeren

Spørsmål

Svar