Skriftlig spørsmål fra Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:280 (1999-2000)
Innlevert: 10.04.2000
Sendt: 11.04.2000
Besvart: 17.04.2000 av barne- og familieminister Karita Bekkemellem

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF)

Spørsmål

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Hvordan vurderer departementet mulighetene for kvelds-/nattåpent ut fra gjeldende lov og forskrifter, evt. behov for forskriftsendringer, for søkere som foretrekker dette framfor søndagsåpent?

2 vedlegg til spørsmål:

Vedlegg 1.
Artikkel i Fædrelandsvennen 17. desember 1999, "Nei i Vennesla - ja i Grimstad."

Vedlegg 2.
Artikkel i Fædrelandsvennen 17. desember 1999, "Departementet sier nei til langåpent i Vennesla."

Begrunnelse

Jeg viser til vedlagte kopier av avisklipp, som viser at det knytter seg usikkerhet til fylkesmennenes praktisering og tolkning av åpningstidsloven når det gjelder kvelds-/nattåpent i forhold til søndagsåpent.

Fylkesmannen i Aust-Agder mener at "ut fra vanlig lovtolkning er det rimelig å gi dispensasjon for to fredagskvelder".

Fylkesmannen i Vest-Agder har ifølge Fædrelandsvennen 17.12.99 en annen oppfatning og støttes av avdelingsdir. Bodhild Fisknes i BFD.

Saken vil igjen bli aktualisert ved at butikkene i Grimstad sentrum og Oddensenteret i Grimstad etter hva jeg kjenner til, er innstilt på å søke Fylkesmannen om anledning til kvelds-/nattåpent til kl. 2300, tre ganger til sommeren og to ganger i desember, til sammen 15 timer. Alternativet er fire ganger søndagsåpent i desember, til sammen min. 24 timer. Dette siste alternativet ønsker etter hva jeg forstår butikkene i Grimstad ikke å benytte seg av i utgangspunktet, de foretrekker heller noen ganger kvelds-/nattåpent.

På meg virker det urimelig om lovens praktisering gjør det vanskelig for dem som vil skjerme søndagene og i stedet ha åpent noen kvelder. For de aktuelle butikker i Grimstad vil det være nyttig å kjenne departementets syn før de evt. søker Fylkesmannen i Aust-Agder.

Karita Bekkemellem (A)

Svar

Karita Bekkemellem: Åpningstidsloven skal ivareta kryssende interesser som hensynet til handelsnæringen, forbrukerne og arbeidstakerne. Samtidig er det et bredt ønske om å ivareta søndagen som en annerledes dag. Dette gjenspeiles også i loven.

I åpningstidsloven av 26. juni 1998 er det innført ensartede åpningstidsrammer for hele landet.
Åpningstidsloven gir forretningene på hverdager anledning til å holde åpent til kl. 21.00 og til kl. 18.00 dager før søn- og helgedager.

På søn- og helgedager skal utsalgssteder som omfattes av åpningstidsloven som hovedregel være lukket.

Imidlertid kan slike utsalgssteder holde åpent mellom kl. 14.00 og kl. 20.00 de tre siste søndagene før julaften. Dette følger direkte av åpningstidsloven § 2 fjerde ledd.

Det gis ikke lenger forskrifter som regulerer åpningstidene for utsalgssteder, med unntak av at fylkesmannen etter søknad fra kommunen kan bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed.

Fylkesmannen kan gi dispensasjon etter åpningstidsloven § 4 dersom det foreligger særlige grunner. Hva som ligger i begrepet "særlige grunner" framgår av merknadene til § 4 i Ot. prp. nr. 75 (1996-97) Om lov om åpningstider for utsalgssteder (åpningstidsloven). Her uttrykkes bl.a. følgende:

"Formuleringen "særlige grunner" vil kunne omfatte ulike forhold som også kan variere fra distrikt til distrikt. Større begivenheter, som idrettsmesterskap, jubileer, stevner, markeder o l, og som berører hele eller store deler av en kommune eller et distrikt, vil kunne danne grunnlag for dispensasjon. Det samme gjelder periodisk tilbakevendende begivenheter som anløp av turistskip og årlige fiskerier, som har stor næringsmessig betydning for en kommune eller et distrikt.
Det kan også gis dispensasjon for mindre arrangementer som "handelens dag", eller markering av en spesiell begivenhet for et utsalgssted, som f eks 5, 10 og 25-års jubileum e l. Slike arrangementer bør likevel ikke tillates på søn- og helgedager."

Det følger av dette at det må foreligge en konkret begrunnelse for den enkelte søknad. Dersom fylkesmannen finner at lovens krav til særlige grunner er oppfylt, vil det bero på et skjønn fra fylkesmannen om det bør gis dispensasjon. Den skjønnsmessige vurderingen kan variere noe fra fylke til fylke. Departementet ser det imidlertid som viktig at loven praktiseres mest mulig likt over hele landet og tar sikte på å utarbeide en veiledning til fylkesmennene om fortolkning av loven.

Loven åpner ikke for at en kan søke om dispensasjon for et visst antall dager som en selv fordeler utover året, eller at en "bytter" en søndag før jul mot nattåpent på et annet tidspunkt. Når det gjelder søndagsåpent før jul, gir åpningstidsloven § 2 fjerde ledd en lovbestemt rett til å holde åpent de tre siste søndagene før julaften. En kan i en dispensasjonssak ikke legge vekt på det forhold at forretninger ikke ønsker å holde åpent noen søndager før julaften.

Jeg gjør oppmerksom på at saken som Fædrelandsvennen referer til fra Vennesla i Vest-Agder, ble avgjort ved departementets vedtak av 8. desember 1999 hvor departementet stadfestet fylkesmannens vedtak. Den saken det refereres til i Aust-Agder har ikke vært påklaget til departementet.

Departementet har for øvrig praktisert en streng fortolkning av begrepet "særlige grunner" også i forbindelse med julehandel/juleaktiviteter. En har bl.a. lagt vekt på at lovgiver ikke har funnet å ville lovfeste lengre åpningstider på hverdager i forbindelse med julehandelen, men har lovfestet retten til å kunne holde åpent de tre siste søndagene før julaften. Lovgiver har således spesielt vurdert behovet for lengre åpningstider i forbindelse med juleaktiviter/julehandelen.