Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helseministeren

Dokument nr. 15:282 (1999-2000)
Innlevert: 10.04.2000
Sendt: 11.04.2000
Besvart: 17.04.2000 av helseminister Tore Tønne

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Hvilke tiltak vil helseministeren sette i verk for å sikre at gjennomføringen av psykiatriplanen skjer i tråd med Stortingets vedtak, og har helseministeren vurdert mulighetene for alternativ bruk av bevilgede midler som har blitt stående urørt, f. eks. gjennom å styrke eksisterende behandlingstilbud?

Begrunnelse

Stortinget vedtok opptrappingsplan for psykiatrien i 1998, som en forpliktende plan for å styrke tilbudet til pasienter med psykiske lidelser. I henhold til Stortingets vedtak skal det investeres for ca 6,3 mrd kr i løpet av planperioden på 8 år, og driftsutgiftene skal gradvis økes til et nivå som ligger ca 4,6 mrd kr over utgiftsnivået i 1998. Aftenposten kan 10. april i år fortelle at Sosial- og helsedepartementets arbeid med å gjennomføre psyiatriplanen er sterkt forsinket. Av 256 mill kr som Stortinget i 1998 bevilget til psykisk helsevern for barn, ungdom og voksne, sto 108,2 mill kr eller 42,3 pst urørt ved utgangen av 1999. Når det gjelder tiltak for barn og ungdom med psykiske helseproblemer sto hele 63,5 pst av bevilgningen for 1999 ubenyttet ved årets slutt. Psykiatrien har lenge vært et forsømt område i norsk helsevesen. Gjennom psykiatriplanen er det nå lagt til rette for utbygging av et bedre tilbud på dette feltet. Men det forutsetter at de midler Stortinget har stilt til rådighet faktisk blir brukt. Det har ikke vært grunn til å tro at så ikke har vært tilfelle. I budsjettproposisjonen for 2000 het det at psykiatrisatsingen blir fulgt opp "ved at det settes av 408 mill. kroner mer til opptrappingsplanen for psykisk helse sammenlignet med vedtatt budsjett for 1999". Den forrige statsministeren, Kjell Magne Bondevik, fremhevet senest i sitt innlegg i debatten om Stoltenberg-regjeringens tiltredelseerklæring det arbeidet som var gjort i forhold til opptrappingsplanen for psykiatrien. Oppslaget i Aftenposten tyder på at dette arbeidet har gått for halv maskin.

Tore Tønne (A)

Svar

Tore Tønne: Innledningsvis vil jeg peke på at medieoppslagene gir et noe misvisende bilde av bruken av bevilgningene til psykisk helsearbeid.

For 1999 ble det bevilget ca 1.500.000.000 kroner til psykisk helsevern over SHDs budsjett. De største postene er tilskudd til drift av kommunale og fylkeskommunale tjenester for mennesker med psykiske lidelser med henholdsvis 564 mill. kroner og 503 mill. kroner, og tilskudd til investeringer i fylkeskommunale institusjoner med i alt 173 mill. kroner.

Av de samlede bevilgningene på 1,5 mrd kroner er ca 118 mill. kroner ikke kommet til utbetaling, og dette skyldes i all hovedsak at en del byggeprosjekter som har fått tilsagn om tilskudd fra staten ikke er ferdigstilt slik at tilskuddsmidlene ikke er kommet til utbetaling. Bevilgningene til investeringsformål er gjort overførbare nettopp for å kunne fange opp eventuelle forsinkelser i framdriften av byggeprosjektene.

Til de konkrete spørsmålene kan jeg opplyse følgende:

For å sikre at Opptrappingsplan for psykisk helse blir gjennomført i tråd med Stortingets vedtak, er det satt i verk to typer tiltak:

1. Alle landets kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide planer som viser hvordan de skal realisere de mål og oppgaver som følger av Opptrappingsplanen. Fristen for utarbeidelse av slike planer var årsskiftet 1999-2000. For fylkeskommunenes vedkommende skal disse planene godkjennes av departementet. Pr. april 2000 har 18 av 19 fylkeskommuner sendt inn mer eller mindre komplett planmateriale. Som et supplement til plandokumentene skal det sendes inn tallmateriale som viser hvilket år i opptrappingsperioden de ulike tiltakene skal iverksettes, og hva tiltakene representerer mht. investeringsbehov, driftsutgifter, årsverksforbruk for de ulike personellkategorier og behandlingskapasitet. Pr. april 2000 foreligger det foreløpig tallmateriale for 14 av 19 fylkeskommuner.

2. Kommunene og fylkeskommunene skal rapportere til henholdsvis fylkesmann/fylkeslege og til departementet om bruk av de øremerkede tilskuddene til styrking av psykisk helsearbeid. Gjennom dette kontrolleres det at midlene nyttes etter forutsetningene, og at det er samsvar mellom tilskuddenes størrelse og den gevinst tjenestemottakerne får gjennom et bedre og mer omfattende tilbud. Når det gjelder fylkeskommunale investeringsprosjekter skal det rapporteres på gjennomføringen av det enkelte prosjekt, og tilskudd til investeringskostnader blir utbetalt ved ferdigstillelse.

I tiden fra Opptrappingsplanen ble vedtatt og fram til innsendelse av fylkeskommunale planer med tall for utbyggingstakt, har departementets budsjettforslag vært basert på anslag for utbyggingstakt supplert med tallmateriale fra enkeltsøknader om tilskudd. Det har vist seg at planlegging og gjennomføring av en del prosjekter har tatt lengre tid enn det departementet la til grunn ved utarbeidelse av statsbudsjettet for 1999. Av denne grunn er bevilgningene til investeringsformål gjort overførbare, jfr. St.prp. nr. 67 (1998-99) og St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Vedrørende alternativ bruk av ubenyttet bevilgning vil jeg understreke at dette i all hovedsak er midler som er avsatt til investeringsprosjekter der departementet har gitt tilsagn om tilskudd, og at det derfor er vanskelig å omdisponere disse midlene til tiltak med faste driftsutgifter. Imidlertid er det allerede gitt tilskudd fra den aktuelle bevilgningen til styrking av eksisterende behandlingstilbud og etablering av nye som en "forskottering" av framtidig økt statstilskudd til drift av psykisk helsevern for barn og ungdom.

Jeg vil ellers bemerke at arbeidet med å gjennomføre Opptrappingsplanen går for "full maskin". De innsendte planene viser at fylkeskommunene har tatt opptrappingsplanen på alvor, og at det er i ferd med å bli tatt et betydelig løft i forhold til mennesker med psykiske lidelser. Foreløpige plantall fra 14 fylkeskommuner, som representerer ca 60 % av befolkningen, viser at det i perioden 1999-2006 skal investeres for ca 3,8 mrd. kroner i psykisk helsevern, driftsutgiftene skal økes med 2 mrd. kroner og det skal ytes 2800 nye årsverk.. Dette ligger vesentlig over tilsvarende tall i Opptrappingsplanen (St.prp. nr. 63 (1997-98)).

For øvrig kan jeg opplyse at departementet har sendt ut en pressemelding der feilaktige opplysninger i media er korrigert, se vedlegg.



Vedlegg til svar:

Pressemelding fra Sosial- og helsedepartementet, "Psykisk helse: Ikke en krone tapt for psykisk helse."

Nr. 51/2000

Dato: 10. april 2000

Kontaktperson: Thor Rogan 22 24 87 15