Skriftlig spørsmål fra Ane Sofie Tømmerås (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:284 (1999-2000)
Innlevert: 11.04.2000
Sendt: 12.04.2000
Besvart: 18.04.2000 av justisminister Hanne Harlem

Ane Sofie Tømmerås (A)

Spørsmål

Ane Sofie Tømmerås (A): Ifølge Dagsavisen har politiet i Oslo bedt om å få tilbake 200 konfliktsaker for å hindre at de blir strafferettslig foreldet. I Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000) understreker justiskomiteen viktigheten av at departementets oppsatte mål om at det ordinært ikke skal gå mer enn to uker, og tre uker i mer kompliserte saker, til mekling settes i gang. Vil justisministeren ta initiativ til en gjennomgang av rutiner og ressurser med sikte på å nå disse målene?

Begrunnelse

Justiskomiteen mener det må være et mål å få flere saker oversendt til konfliktråd. Erfaringene med konfliktråd viser at den form for reaksjon som mekling i konfliktråd gir fungerer godt, særlig overfor mindreårige lovbrytere. Men det er viktig at det går så kort tid som mulig fra lovbruddet er begått til mekling finner sted, for at dette skal fungere hensiktsmessig.

I politiet er det i gang prosjekter for å korte ned tiden fra gjerningstidspunkt til reaksjon, hvor man regner med at politiets behandlingstid for saker som oversendes til mekling i konfliktråd etter hvert blir redusert. Også konfliktrådene har ansvar for at ordningen med mekling i konfliktråd skal fungere. Leder for Konfliktrådet i Oslo oppgir to hovedgrunner til at saker blir liggende alt for lenge. Avtaler som ble inngått ved mekling får løpe over altfor lang tid uten at politiet informeres, samtidig som Konfliktrådet i Oslo mangler meklere.

Hanne Harlem (A)

Svar

Hanne Harlem: Siden konfliktrådene ble opprettet har det skjedd en utvikling med hensyn til hvilke sakstyper som oversendes fra politiet og påtalemyndigheten til konfliktrådene. Man startet ut med enkle og oversiktlige saker som var raske å behandle. Etter hvert som påtalemyndigheten er blitt fortrolig med konfliktrådsordningen og ser hvilke muligheter som ligger i den, har sakene som oversendes økt i kompleksitet. Dette medfører også at sakene for konfliktrådets del er mer tidkrevende.

Når det gjelder Oslo spesielt, viser konfliktrådsstatstikken for 1999 at det bare var innhentet samtykke til megling i 18% av sakene som ble overført fra påtalemyndigheten til behandling ved konfliktrådene. Konfliktrådenes saksbehandlingstid øker når det også må innhente samtykke. Normalt skal dette ifølge forskrift om konfliktråd § 8 annet ledd første punktum være gjort før oversendelse. I paragrafens tredje punktum åpnes det imidlertid for at konfliktrådslederen eller en megler kan bistå i å innhente partenes og vergens samtykke. I Oslo har dette vært praktisert i utstrakt grad.

Jeg er kjent med at påtaleenheten ved Oslo politidistrikt og Konfliktrådene i Oslo nylig har avholdt et møte der man har gått igjennom og blitt enige om nye samarbeidsrutiner. Dette medfører også at politiet i større grad vil innhente samtykke til konfliktrådsbehandling før saker oversendes.

Fredag 14.04.2000 ble det hos fylkesmannen avholdt et møte med konfliktrådslederne i Oslo, representanter for Oslo kommune og Justisdepartementet. Konfliktrådene i Oslo vil gå kritisk igjennom sine interne saksbehandlingsrutiner for å forbedre disse. Fylkesmannen vil i den nærmeste fremtid ha en tett oppfølging av situasjonen ved Konfliktrådene, og Justisdepartementet vil bli holdt løpende orientert. Oslo kommune på sin side har nå satt fortgang i arbeidet med en organisasjonsplan for Konfliktrådene. Til dette har de innhentet konsulentbistand fra Globe Systems.

Når det gjelder saksbehandlingsrutiner og saksbehandlingstid ved konfliktrådene generelt, sendte departementet den 25. februar 2000 et brev til Forum for Konfliktrådsledere omhandlende dette.

Forum for Konfliktrådsledere er godt kjent med forholdene ved de ulike konfliktrådene med hensyn til de ressurser det enkelte konfliktråd disponerer og hvordan saksbehandlingen foregår. Departementet har bedt Forumet velge ut et passende antall konfliktråd av ulik karakter og bedt dem gå igjennom og redegjøre for den rutinemessige siden av saksbehandlingen fra saken mottas til den er avsluttet. Som hjelpemiddel for gjennomgangen har departementet utarbeidet et spørreskjema som de utvalgte konfliktrådene er bedt om å besvare. Spørsmålene kartlegger også om det finnes tilstrekkelig med meglerressurser ved konfliktrådene. I alt dreier det seg om 15 av totalt 40 konfliktråd. Konfliktrådene i Oslo inngår i utvalget på 15. Departementet har også bedt om Forumets vurdering av saksbehandlingstiden og saksbehandlingsrutinene ved konfliktrådene. Svarfristen til departementet er 1. mai 2000.

Målet med gjennomgangen er å finne ut om enkelte konfliktråd, sett i forhold til tilgjengelige ressurser, benytter seg av mer hensiktsmessige saksbehandlingsrutiner enn andre. Når resultatet foreligger vil departementet i samarbeid med Forum for Konfliktrådsledere vurdere om det vil være hensiktsmessig å innføre mer standardiserte saksbehandlingsrutiner ved konfliktrådene. Med de til dels store ulikhetene som finnes mellom konfliktrådene, vil det imidlertid trolig fortsatt være behov for enkelte lokale tilpasninger.