Skriftlig spørsmål fra Finn Kristian Marthinsen (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:296 (1999-2000)
Innlevert: 27.04.2000
Sendt: 27.04.2000
Besvart: 03.05.2000 av justisminister Hanne Harlem

Finn Kristian Marthinsen (KrF)

Spørsmål

Finn Kristian Marthinsen (KrF): N.N fikk avslag på asylsøknad og ble sendt tilbake til Iran hvor han nå er fengslet. Iranske myndigheter vil også forhøre og anklage hans kone, og de har truet med å ta ifra henne parets barn som ble født i Norge, da hun ikke er god nok muslim. Kan og vil justisministeren gjøre noe for at kona og barnet til N.N kan bringes i sikkerhet, og vil eventuell asylsøknad ved ankomst i Norge bli behandlet på fritt grunnlag uavhengig av tidligere vedtak?

Begrunnelse

N.N flyktet fra Iran på grunn av forholdene der og fordi han var involvert i politisk motstandsarbeid. Han flyktet først til Tyrkia, hvor han var noen år. Der ble han gift med sin kone, som forøvrig var medlem i en islamsk sekt, ahlavittene. Denne sekten er delvis forfulgt i Tyrkia. Etter en tid ble kona ettersøkt og var i en nokså farlig situasjon i Tyrkia. Derfor flyktet ekteparet og kom til Norge. Her fikk de en datter (1998).
Ekteparet fikk avslag på asylsøknaden, og avslag på anken. De ble fortvilet, og N.N forsøkte å ta sitt liv. Han havnet på sykehus hvor han kom i god kontakt med representanter for Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Dalane menighet. Etter hvert begynte han å lese Bibelen og be til Jesus. Han ble utskrevet fra sykehuset og begynte kristendomsopplæring i nevnte menighet. I oktober 1999 ble han døpt sammen med sin datter og to andre iranere.
Selve saksgangen og behandlingen trenger jeg ikke repetere da dette er kjent i Departementet.
Ekteparet ble sendt til Iran 29. desember 1999. Etter noen uker fikk representanter for menigheten i Dalane telefonkontakt med familien. Da fikk de opplyst at N.N hadde vært ut og inn til forhør og opphold i fengsel. De hadde ikke hatt noe pass, og da var det vanlig med forhør og et kort fengselsopphold.
Men etter hvert ble han holdt mer og mer i fengsel, inntil han ble sittende der permanent. Kona får nå ikke snakke med ham. De siste gangene hun så ham, så han meget elendig ut, sannsynligvis mishandlet. Iranske myndigheter hadde funnet et kristent hefte i N.N sin bagasje. Han ble da presset hardt angående troen, og som visstnok skal være typisk: anklaget for spionasje.
Menigheten i Dalane har hatt kontakt med en kristen organisasjon som har gjort undersøkelser på stedet for å finne ut hvordan kona og barnet har det. Disse mener norske myndigheter gjennom den norske ambassaden i Iran bør undersøke og hjelpe til slik at i alle fall kona og barnet kan komme tilbake til Norge, for de er i en svært dårlig og truende situasjon.

Hanne Harlem (A)

Svar

Hanne Harlem: Norske myndigheter har ikke mottatt noen skriftlig forespørsel om bistand vedrørende dette ekteparet. Verken ektefellen eller andre familiemedlemmer har kontaktet ambassaden i Teheran med opplysninger eller anmodning om hjelp. I denne forbindelse må jeg presisere at verken jeg, eller andre representanter for norske myndigheter, har anledning til å gripe inn overfor iranske borgere som befinner seg i hjemlandet.

Om ekteparet, ved en senere anledning igjen skulle søke oppholdstillatelse i Norge, vil den nye søknaden bli behandlet på et fritt grunnlag, uten at det tidligere avslaget i seg selv vil stå i veien.

Jeg finner det umulig i denne situasjonen å kommentere opplysninger gitt av ekteparet i forbindelse med deres søknad, da forvaltningen har taushetsplikt etter forvaltningsloven i slike saker.

Jeg vil likevel presisere at ekteparet, etter endelig avslag og flere omgjøringsbegjæringer, frivillig valgte å reise til Iran og at de reiste tilbake til hjemlandet med gyldige reisedokumenter. Videre vil jeg på et generelt grunnlag opplyse om at det ikke er praksis i Iran at myndighetene griper inn og fjerner et barn fra moren eller familien for øvrig.