Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:300 (1999-2000)
Innlevert: 04.05.2000
Sendt: 05.05.2000
Besvart: 11.05.2000 av utenriksminister Thorbjørn Jagland

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Det har vært en uttalt politikk i Norge å arbeide for å styrke FN sin posisjon og anseelse i Verdenssamfunnet. Det kan nå virke som om FN nå virkelig trenger hjelp til å få igang fredsprosessen i Vest Sahara.
Hva vil Norge gjøre for å sikre at FN kan følge opp sitt mandat, samtidig som at den regionale situasjonen i nordvest Afrika holdes stabil?

Begrunnelse

Fredsprosessen mellom Marokko og Saharawiene, representert av POLISARIO er i en meget kritisk fase. FN spiller en viktig rolle som internasjonal konfliktløser, men i Vest Sahara konflikten mellom Marokko og Saharawiene ser det ut som FN har gitt opp og i den forstand risikerer å mislykkes med å legge til rette for en folkeavstemning for denne Afrikas siste koloni. Både FN-resolusjonen om kolonifolks rett til selvbestemmelse samt en klar uttalelse av den Internasjonale Domstolen i Haag understreker at Saharawiene skal ha rett til selvbestemmelse over egen territoriell status. Dersom dette ikke lykkes, innebærer dette et alvorlig tilbakeslag for FN's troverdighet, og en fortsatt nedverdigende situasjon for de over 150.000 flyktningene som befinner seg i Algerie.

Thorbjørn Jagland (A)

Svar

Thorbjørn Jagland: Norge er en forkjemper for FNs rolle som konfliktløser og fredsbevarer i internasjonal politikk. Vi ønsker derfor at FNs fredsbevarende operasjoner er mest mulig effektive og målrettede. Hva angår Vest-Sahara har det vært en voksende erkjennelse internasjonalt av at FN-operasjonen - MINURSO - ikke har nådd de målsettinger som ligger i mandatet.

Helt siden MINURSO ble etablert i 1991, har dyp uenighet om spørsmål relatert til registrering av velgere i forbindelse med en evt. folkeavstemning torpedert videre fremdrift i iverksettelsen av fredsplanen. Etter at MINURSO offentliggjorde det endelige mandat for folkeavstemningen i januar i år, har situasjonen vært tilsynelatende helt fastlåst.

Som fjerde største bidragsyter er Norge en betydelig støttespiller til UNHCRs arbeid blant flyktninger fra Vest-Sahara. Vi har også støttet aktivt andre internasjonale organisasjoners innsats for flyktningene. Bl.a. et mineprosjekt i regi av Norsk Folkehjelp og et ernæringsprosjekt i regi av Kirkens Nødhjelp. I tillegg har Norge helt siden 1991 bidratt med tjenestemenn til MINURSOs politistyrke.

FNs generalsekretær la i februar 2000 fram en rapport (S/2000/1331) om situasjonen i Vest-Sahara. Det ble her slått fast at det nåværende mandat for MINURSO ikke har vist seg å være effektivt og operasjonelt. I rapporten understreker generalsekretæren også behovet for å vurdere aktuelle alternativer til fredsplanen fra 1991. Dette for å bidra til en oppmykning av en fastlåst situasjon, samt å gi et nytt og revidert grunnlag for en fortsatt rolle for FN i Vest-Sahara.

Norge støtter hovedkonklusjonene i generalsekretærens rapport. Intensjonen må være at FN bidrar til utformingen av en mer realistisk tilnærming og forhandlingslinje som partene kan slutte seg til. FN bør fortsatt spille en helt sentral rolle.

For øvrig er FNs spesialutsending James Baker III nå påny involvert i prosessen. I april i år foretok han en første rundreise til de berørte partene til konflikten. FNs generalsekretær har videre invitert partene til samtaler i London 14. mai d.å.

Vårt ønske er å bidra til en politisk og varig løsning på Vest-Sahara spørsmålet. Dette er av meget stor betydning ikke bare for utviklingen i Vest-Sahara, men ikke minst for hele nord-vest Afrika.