Skriftlig spørsmål fra Anneliese Dørum (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:307 (1999-2000)
Innlevert: 08.05.2000
Sendt: 08.05.2000
Besvart: 15.05.2000 av barne- og familieminister Karita Bekkemellem

Anneliese Dørum (A)

Spørsmål

Anneliese Dørum (A): Trygdekontoret i Lørenskog vil ikke betale ut engangsstønad til en kvinne i kommunen som sendte inn søknaden to måneder for sent. Kvinnen hadde vært hjemmeværende i flere år da hun fødte sitt tredje barn og trodde ikke hun hadde krav på slik stønad før hun tilfeldigvis fikk greie på det da barnet var åtte måneder. Finnes det muligheter for å bruke skjønn i slike saker og hva kan gjøres for at denne kvinnen og kvinner i tilsvarende situasjon kan få utbetalt engangsstønaden de rettmessig har krav på?

Begrunnelse

Ifølge Romerikes Blad av 23. februar 2000 ga hverken Sentralsykehuset i Akershus, helsesøster eller trygdekontoret opplysninger om at hun hadde krav på engangsstønad da hun fødte sitt tredje barn. Da hun ble klar over det, søkte hun straks trygdekontoret om stønad, og fikk beskjed om at hun hadde krav på disse pengene, men at søknaden dessverre kom to måneder for sent og at hun derfor ikke kunne få utbetalt noe. Dersom regelverket er så stivbeint bør det gjennomgås med tanke på endring. Et minstekrav burde være at trygdekontoret sender brev til alle nybakte mødre om hvilke rettigheter de har.

Karita Bekkemellem (A)

Svar

Karita Bekkemellem: Jeg vil innledningsvis understreke at jeg ikke har kjennskap til den konkrete saken og at Barne- og familiedepartementet ikke treffer vedtak i enkeltsaker.

Når det gjelder regelverket, følger det av folketrygdloven § 22-13 at for å få en ytelse etter loven må den som har rett til ytelsen sette fram krav. Krav om en ytelse som utbetales som et engangsbeløp, må settes fram innen seks måneder etter at kravet tidligst kunne ha vært satt fram. Grunnen til at man har frister, er først og fremst at trygdemyndighetenes kontrollmuligheter vanskeliggjøres når krav settes fram lang tid etter det tidspunkt da den begivenhet som ga rett til ytelsen, inntraff. I forbindelse med vedtakelsen av ny folketrygdlov, som trådte i kraft 1. mai 1997, ble det på dette punktet foretatt en materiell endring i forhold til tidligere lov. Fristen for å sette fram krav om blant annet engangsstønad ved fødsel, ble forkortet fra tre år til seks måneder. Hensikten var å oppnå en lovteknisk forenkling ved at det ble lik frist for alle engangsytelser etter folketrygdloven. I Ot prp nr. 29 (1995-96) ble det i kommentaren til § 22-13 lagt vekt på at det er alminnelig kjent at fødsel utløser rett til visse ytelser fra folketrygden, og det er dessuten lett for den som har krav på ytelsen å konstatere at denne retten foreligger.

I kriteriet "kunne ha vært satt fram" ligger en mulighet for at fristen ikke løper selv om den begivenhet som utløste retten til ytelse har funnet sted. Fristbestemmelsen tolkes imidlertid strengt. Etter bestemmelsens sjette ledd forlenges imidlertid fristen til tre år dersom den som har rett til ytelsen åpenbart ikke har vært i stand til å sette frem krav tidligere eller når det ikke er satt fram krav på grunn av misvisende opplysninger fra trygdens organer. Denne bestemmelse skal bøte på urimelige resultater av fristen. Trygdeetaten legger til grunn at inn under begrepet misvisende opplysninger hører også manglende opplysninger.

Det fremgår av Rikstrygdeverkets rundskriv til folketrygdloven kapittel 14 at trygdekontoret ved fødsel vanligvis vil motta melding om innleggelse fra sykehus. På bakgrunn av denne meldingen blir RTV-blankett for krav om fødselspenger, adopsjonspenger og engangsstønad rutinemessig sendt kvinnen. Når kravblanketten returneres trygdekontoret i utfylt stand, må det vurderes om vedkommende har rett til fødselspenger eller engangsstønad. Som følge av denne rutinen, vil kvinner som har født, vanligvis bli fanget opp.

Jeg vet ikke hva som har skjedd i den konkrete saken, men kvinnen bør uansett benytte ankemulighetene etter loven. Det vil være avgjørende å få brakt på det rene om trygdens organer kan bebreides for at kvinnen ikke har fått kunnskap om sine rettigheter.

Trygdekontorets vedtak kan i medhold av folketrygdloven § 21-12 tredje ledd påklages til fylkestrygdekontoret. Etter folketrygdloven § 21-12 femte ledd kan vedtak i klagesak ankes inn for Trygderetten. Disse instansene må på bakgrunn av opplysningene i saken ta stilling til om skjønnsbestemmelsen kan komme til anvendelse.