Skriftlig spørsmål fra Tor Nymo (Sp) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:327 (1999-2000)
Innlevert: 23.05.2000
Sendt: 24.05.2000
Besvart: 31.05.2000 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske

Tor Nymo (Sp)

Spørsmål

Tor Nymo (Sp): Flere utenlandsstudenter står i fare for å måtte avbryte studiene på grunn av sterk kursutvikling i de land de studerer i.
Hva vil statsråden gjøre for å kompensere for de kraftige svingningene i valutakursene studentene har opplevd i den senere tid?

Begrunnelse

Den sterke kursutviklingen har, ifølge ANSA, rammet 8.000 studenter i USA, Storbritannia og Australia.

Flere utenlandsstudenter står i fare for å måtte avbryte studiene, og mange har allerede tatt opp større personlige lån. Lånekassen benyttet for studieåret 1999-2000 en kurs som ble fastsatt i april 1999. I mellomtiden har for eksempel dollarkursen steget med 13 prosent, og pundkursen med 9 prosent.

Ifølge ANSA gir Sverige kompensasjon for de kraftige svingningene i valutakursene som rammer studentene i disse landene.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: I tråd med departementets forslag i St.meld. nr. 19 (1996-97) om utdanning i utlandet, er det tatt i bruk en blokkmodell for fastsetting av kostnadssatser for studier i utlandet. Dette innebærer at kostnadssatsene for hvert land er plassert innenfor et spenn - en blokk.

Hvert år vurderes om kostnadssatsen for utenlandsstudentene skal justeres på grunn av valutasvingninger. Dersom valutasvingninger fører til at et land går over fra en blokk til en annen innen blokksystemet for beregning av støttebeløp, foretas justering av satsen. Det skjer i høstsemesteret og får virkning for vårsemesteret. Det er bare bostøtten som er gjenstand for justering, reisestøtten, gebyrstipend og tilleggsstipend justeres ikke. Dette nye systemet for fastsetting av kostnadsnorm var nettopp tenkt å skulle være robust i forhold til svingninger i valutakursene. I praksis utgjør kostnader i land som ligger i bunnen av spennet en "overdekning" i forhold til det tidspunktet kostnadene ble fastsatt. ANSA har i møte med departementet nylig lagt fram eksempler på kurssvingninger rundt årsskiftet som organisasjonen mente måtte føre til at det aktuelle landet skiftet blokk. Eksemplene gjaldt australske dollar, britiske pund og amerikanske dollar. For australske dollar var det tatt utgangspunkt i at kursen 14.01.00 hadde en økning på 8,1 % i forhold til ved tidspunktet for fastsetting av kostnadssatsen i april 1999. Kostnaden for Australia lå nederst i kostnadsblokken og kursøkningen førte ikke til at landet skiftet blokk. Det samme var tilfellet for Storbritannia og USA.

Lånekassen foretok valutajustering for vårsemesteret 2000 med utgangspunkt i gjennomsnittlig valutakurs for oktober 1999. Det var kun endringene for yen som var så stor at Japan skiftet blokk og kostnader for Japan ble justert for vårsemesteret. Kursene for britiske pund og amerikanske og australske dollar var på det tidspunktet ikke endret så mye at det utløste justering.

De store valutasvingningene har skjedd etter nyttår og særlig nå i slutten av april og i mai. Størstedelen av studentene fikk støtten for inneværende studieår utbetalt i august 1999 når det gjaldt støtten for høsten, og månedsskiftet desember - januar for våren. Om studentene straks vekslet om i utenlandsk valuta, ville problemet med den senere valutasvingningen ikke være så merkbart.

Som det framgår over, er det ikke grunnlag for å gi valutakompensasjon i vår med det gjeldende systemet for kostnadssatser. Fra studieåret 2000-01 vil valutajustering bli vurdert to ganger i studieåret. Men også da vil det være studentenes ansvar å sørge for raskt å veksle støtten fra Lånekassen inn i nasjonal valuta for å unngå senere, negative kurssvingninger.

Det er riktig at den svenske Lånekassen, CSN (Centrala studiestödsnämnden) har gitt svenske utenlandsstudenter kompensasjon på grunn av valutasvingninger nå i vår. Ved kontakt med CSN har departementet fått opplyst at CSN fastsatte satsen for oppholdskostnader så tidlig som i slutten av januar 1999. Vurdering av eventuell justering foregår 1. november og 1. april. 1. april nå i vår var endringen i valuta fra 29. januar 1999 så stor at studenter i USA, Canada, Australia og Japan fikk et tillegg i oppholdskostnadene fra 1. januar i år. Støttesystemet for svenske og norske studenter i utlandet er meget forskjellig og tillegget til svenske studenter ble gitt kun som lån. En justering for norske studenter vil i praksis bli gitt i form av stipend.

En sterkt medvirkende faktor til at især studenter i Storbritannia og USA opplever en vanskelig økonomisk situasjon, er nok at skolepengene i disse landene er meget høye. Studenter som velger å studere i disse landene blir orientert av Lånekassen om at de må være forberedt på å dekke en god del av utgiftene til skolepenger selv. Det vil være et spørsmål om prioritering om vi skal dekke enda mer av skolepengene enn vi gjør nå. Det ordinære gebyrstipendet er for 1999-00 på kr 48 960 per studieår. For noen få fag gis ved utvalgte læresteder ytterligere dekning ved et tilleggsstipend slik at maksimal dekning av skolepenger kan bli opp til kr 100 720.