Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:334 (1999-2000)
Innlevert: 24.05.2000
Sendt: 25.05.2000
Besvart: 07.06.2000 av utenriksminister Thorbjørn Jagland

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Ifølge Dagbladet 24.05.00 og brev vi har fått tilsendt fra Norges Miljøvernforbund datert 16.05.00, brukte norske myndigheter forskjellige virkemidler for å få gjennomslag for sitt syn i spørsmålet om hvalfangst på Cites-konferansen i Nairobi nylig. Det mer enn antydes at Norge blant annet kjøpte stemmer og byttet til seg stemmer ved å akseptere kommersiell fangst på elefanter(elfenben) og havskilpadder.
Kan utenriksministeren gi en orientering om Norges rolle på konferansen, eventuelt avkrefte de fremsatte påstander?

Thorbjørn Jagland (A)

Svar

Thorbjørn Jagland: Det er riktig at "norske myndigheter brukte forskjellige virkemidler for å få gjennomslag for sitt syn i spørsmålet om hvalfangst på Cites-konferansen i Nairobi nylig". Blant disse virkemidler var forutgående oppsøkende virksomhet for å presentere det norske nedlistingsforslaget for vågehval, og støtte til organisasjoner som i hovedsak deler regjeringens syn på nødvendigheten av å arbeide for at naturressursene forvaltes etter prinsippet om bærekraftighet og på et vitenskapelig grunnlag.

Dette har vært skiftende norske regjeringers syn siden Verdenskommisjonen for miljø og utvikling la frem sin rapport i 1987.

Ut fra dette grunnsyn og med støtte i tilrådingene fra Den internasjonale hvalfangstkommisjons vitenskapskomite, har myndighetene fra 1993 tillatt kommersiell fangst av vågehval. På det samme grunnlag har denne og foregående regjeringer arbeidet for å overføre den nordøst-atlantiske og den sentral-atlantiske vågehvalbestanden fra Cites-listen over truede dyrearter med totalforbud mot internasjonal handel, til samme konvensjons liste som tillater kontrollert handel. Begge disse bestander er som kjent i svært god forfatning og definitivt ikke truet av utryddelse.

Norges Miljøvernforbunds påstand, gjengitt i Dagbladet, om at Norge drev "hestehandel" med sin stemmegivning faller på sin egen urimelighet.

En slik opptreden ville ha undergravet vår grunnleggende holdning om at de vitenskapelige råd må tillegges avgjørende betydning ved vurdering av om plante- og dyrearter er truet. Norge tok stilling til alle forslag på grunnlag av tilrådinger fra de norske fagmyndigheter, i første rekke Direktoratet for naturforvaltning.

På Nairobi-konferansen stemte 53 land for og 52 mot det norske nedlistingsforslaget. Det er riktig at Norge spilte en aktiv rolle under konferansen for å ivareta våre interesser knyttet til bærekraftig forvaltning av havets levende ressurser. Vi må bare konstatere at det flertallet som ble oppnådd for det norske forslaget ikke var stort nok til å få det vedtatt.