Begrunnelse

Den forrige regjeringen ga føringer for at de omtalte midlene skulle i hovedsak gis til kommuner under 40 000 innbyggere. Men det var åpnet for skjønn fra fylkesmennenes side. Fylkesmannen i Rogaland er valgt å sette denne grensen absolutt.
Fylkesmannens egne beregninger viser at Stavanger kommune kunne ha fått tilskudd på opp til 18,6 mill. kr. dersom ordningen også hadde omfattet dem.
Tall fra Stavanger kommune viser at hvis en ser på tettheten av PUH klienter i Rogalandskommunene så ligger Stavanger lavest pr. tusen innbygger i Rogaland (2,5 pr. 1000). Men dette bilde gir et feilaktig inntrykk når det gjelder kostnadene. Fordi Stavanger ligger blant de 5 kommunene i fylke som har den høyeste andelen særlig ressurskrevende brukere. Det vil si brukere som omfattes av dette skjønnstilskuddet (0,6 pr. 1000). Andelen av totalt antall PUH som er særlig ressurskrevende i Stavanger er 19,5%, som er høyest i fylket.
I kommuneøkonomiproposisjonen for 2000 begrunnes innbyggergrensen på 40 000 i en gjennomsnittsbetraktning. For Stavanger kommunes del slår dette svært uheldig ut. For i utgangspunktet så kompenseres kommunene i rammetilskuddet for PUH-andelen i befolkningen. Men i de beregningene tas det ikke hensyn til ressursbehovet. Stavanger har altså en lav PUH-andel, men en veldig høy andel svært ressurskrevende brukere. Da er det et paradoks at skjønnstilskuddet til denne gruppen ikke når Stavanger Kommune.
Det vises også til at følgende bykommuner har fått tilskudd: Skien, Bærum, Drammen, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.
Det oppleves svært urettferdig at det blir en så ulik praktisering av ordningen i landet, når denne ulike praktiseringen ikke bygger på behovet, men vurderinger av betydningen av en gitt innbyggergrense.