Skriftlig spørsmål fra Kristin Krohn Devold (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:346 (1999-2000)
Innlevert: 30.05.2000
Sendt: 31.05.2000
Besvart: 07.06.2000 av justisminister Hanne Harlem

Kristin Krohn Devold (H)

Spørsmål

Kristin Krohn Devold (H): Hvilke retningslinjer gjelder det for utlendinger som plutselig blir enker eller enkemenn etter norske statsborgere før de selv har fått opphold på selvstendig grunnlag, og hva vil justisministeren eventuelt gjøre for å sikre at loven praktiseres slik at den gjenlevende ikke blir satt i en svært vanskelig og utrygg situasjon ved at oppholdstillatelsen blir inndratt?

Hanne Harlem (A)

Svar

Hanne Harlem: Utlending som har oppholdstillatelse i familiegjenforening som ektefelle til en norsk borger, vil etter tre år i Norge ha rett til å få en tillatelse på selvstendig grunnlag.

Dette følger av reglene for varig bosettingstillatelse i utlendingslovens § 12, jf. utlendingsforskriftens §§ 43 og 44. Inntil utlendingen får en selvstendig tillatelse, vil det være en forutsetning for fornyelse av tillatelsen at ekteskapet består og at partene fremdeles bor sammen.

Det er altså slik at en tillatelse i familiegjenforening fornyes i overensstemmelse med det grunnlag den ble gitt på når dette fortsatt er tilstede. Det er retten til å utøve et familieliv som er beskyttet gjennom regelverket i samsvar med våre internasjonale forpliktelser.

I de tillfellene hvor herboende norske ektefelle i mellomtiden er død før utlendingen har hatt sammenhengende opphold i riket i tre år, blir det andre regler som må vurderes. Utlendingsloven § 8 annet ledd jf. utlendingsforskriften § 21 tredje ledd åpner for at tillatelse kan gis når " sterke menneskelige hensyn " taler for det eller når utlendingen har "særlig tilknytning til riket". For slike tilfeller kan det være naturlig å vurdere spørsmålet om tillatelse skal gis ut fra kriteriet " særlig tilknytning til riket ". Det sentrale vurderingstemaet blir den tilknytningen vedkommende har opparbeidet til landet gjennom ektefellen, men også eventuelt den tilknytningen utlendingen selv har, for eksempel ved at han / hun tidligere har bodd i Norge. Det kan også ha betydning om det er barn involvert. Innvilgelser på dette grunnlaget fattes etter en konkret helhetsvurdering. Det kan også være slik at " sterke menneskelige hensyn" gjør seg gjeldende i slike saker.

Gjennom praksis er det fastsatt enkelte kriterier for når en utlending som har tillatelse i familiegjenforening kan få ny tillatelse i medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd. Utlendingsloven § 8 annet ledd er en kan-bestemmelse. Derfor vil oppstilte kriterier for hvorledes bestemmelsen skal brukes bare gi et utgangspunkt for den skjønnsmessige vurderingen som må foretas i hver enkelt sak.

Etter gjeldende praksis vil en gjenlevende utlending etter norsk ektefelle få ny tillatelse når partene har bodd sammen i Norge i minst ett år. Tilsvarende gjelder for utlendingens særkullsbarn. Har eller venter partene barn sammen, kreves ingen felles botid i Norge. For situasjoner hvor disse kriteriene ikke foreligger, kan det være ulike velferdsgrunner og andre typer av hensyn, som etter en samlet vurdering tilsier at tillatelse likevel gis. De forhold som taler for en innvilgelse veies opp mot innvandringspolitiske hensyn. I denne vurderingen blir det også av betydning hvilken tilknytning den gjenlevende ektefellen må antas å ha til sitt hjemland. Faktum varierer fra sak til sak og noen konkret beskrivelse av hvordan de ulike hensynene etter gjeldende praksis veies opp mot hverandre lar seg vanskelig oppstille. Jeg vil likevel understreke at det vil være et sentralt moment i den helhetsvurdering som blir foretatt, hvis den gjenlevende blir satt i en svært vanskelig og utrygg situasjon dersom oppholdstillatelsen blir inndratt.

Jeg nevner også at vi har en særskilt regel i utlendingsforskriften § 37 sjette ledd som vil gi enker rett til en ny tillatelse dersom hun vil få urimelige vanskeligheter i hjemlandet grunnet de sosiale og kulturelle forhold der.

Etter min mening gir regler og praksis, herunder at det alltid blir foretatt en konkret helhetsvurdering, et rimelig vern for en gjenlevende utenlandsk ektefelle etter norsk borger.