Gunnar Kvassheim (V): Høsten 1999 ble det i ny skolelov bestemt at bare foreldre som har barn i skolen skal stemme når det gjelder opplæringsmål i grunnskolen. Før var det alminnelig stemmerett. Den nye loven har skapt diskusjon og spørsmål om avholdte avstemminger er representative og skal tillegges vekt. Derfor har flere, også en stortingsrepresentant fra Ap, åpnet for at lovendringen bør revurderes.
Vil statsråden følge opp dette, og eventuelt foreslå endringer?
Begrunnelse
I Norge har språk vært et demokratisk spørsmål, der alle har hatt rett til å ha et ord med i laget, ikke bare de med lærde titler, penger eller makt. I fjor endret stortingsflertallet skoleloven, slik at det ikke lenger er allmenn stemmerett om opplæringsmålet. Nå er det bare foreldre av barn i skolen som får delta, heller ikke foreldre til elever som skal begynne i skolen neste skoleår får si sin mening.
På denne måten blir kultur- og språkpolitikken privatisert og skilt fra resten av lokalsamfunnet. Siden språkopplæringa vil få innvirkning på alle arenaer i lokalsamfunnet, kan det virke urimelig at dette skal bestemmes av et mindretall i lokalsamfunnet.
Det er viktig å ta vare på begge språkformene våre, like så nødvendig er det å ivareta gode demokratiske tradisjoner.