Skriftlig spørsmål fra Bjørn Hernæs (H) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:369 (1999-2000)
Innlevert: 08.06.2000
Sendt: 09.06.2000
Rette vedkommende: Miljøvernministeren
Besvart: 19.06.2000 av miljøvernminister Siri Bjerke

Bjørn Hernæs (H)

Spørsmål

Bjørn Hernæs (H): Miljøvernsjefen i Hedmark har gått ut med personlige synspunkter på erstatninger for tap av hjortevilt i forbindelse med rovdyrpolitikken og også blandet skogeierforeningenes og miljøvernorganisasjonenes miljøsertifiseringer for skog inn i den samme debatten.
Mener statsråden at en slik presentasjon av kontroversielle private synspunkter fra Miljøvernsjefen er i tråd med god forvaltningsskikk og hvordan vil statsråden følge opp saken overfor Fylkesmannen i Hedmark?

Begrunnelse

Konflikten mellom grunneierrettigheter som husdyrhold, jakt og friluftsliv på den ene siden og vår rovviltforvaltning på den annen side, er dyp og grunnleggende. I de seneste ukene er det kommet avisoppslag som forteller at en russisk forskningsrapport, som dokumenterte ulvens angrep på mennesker, ble hemmeligholdt i 1987. Statsråd Siri Bjerke har i et svar til skriftlig bevarelse til meg beklaget dette.
Det er også fremkommet oppslag som forteller om en "kultur" i Direktoratet for naturforvaltning, hvor bare rovdyrtilhengere fikk jobb og hvor tidligere direktør i DN i praksis ble fjernet fra sin stilling.
I en kronikk i Østlendingen tirsdag 9. mai går miljøvernsjefen hos fylkesmannen i Hedmark meget langt i å markedsføre høyst private og politisk omstridte synspunkter på konfliktområdet. Kronikken har vakt meget sterke reaksjoner blant annet fra Norskog og fra Glommen Skogeierforening og føyer seg i et mønster som langt på vei dokumenterer at forvaltningen, på flere nivåer, ikke nøyer seg med sine forvaltningsmessige oppgaver, men driver aktivt påvirkning i en næringsfientlig retning.
Hvis rovviltforvaltningen skal ha noen som helst mulighet til å bli tatt på alvor, må dette opphøre. Statsråden bør sørge for at dette blir gjort klart for dem det angår.

Siri Bjerke (A)

Svar

Siri Bjerke: Fylkesmiljøvernsjefen i Hedmark har skrevet en kronikk innenfor et felt, i dette tilfellet viltforvaltning, som omfattes av fylkesmannens ansvarsområde og som sorterer under fylkesmannens miljøvernavdeling. Det er derfor naturlig å betrakte kronikken som et innspill i samfunnsdebatten fra Fylkesmannen i Hedmark, og ikke som en meningsytring fra fylkesmiljøvernsjefen som privatperson.

Fylkesmannen representerer den utøvende statsmakten i fylket og er således regional representant for regjeringen. Fylkesmannen skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. Med dette som utgangspunkt skal fylkesmannen virke til gavn og beste for fylket og ta de initiativ som finnes påkrevet. Jeg mener fylkesmannen i den forbindelse må kunne reise spørsmål og problemstillinger i den offentlige debatten, også på omstridte forvaltningsområder. Etter mitt syn er det dette fylkesmannen har gjort i den omtalte kronikken. Det kan legges til at regjeringen ikke har fremmet forslag som ligger til behandling i Stortinget om det konkrete emnet som berøres i kronikken. Jeg kan ikke se at Fylkesmannen i Hedmark har overtrådt noen grenser for god embetsmannsutøvelse eller på annen måte opptrådt uryddig i denne saken.

Når det gjelder forholdet mellom rovvilt og hjortevilt, som er tatt opp i kronikken, viser jeg til at temaet har vært berørt i Stortingets spørretime flere ganger den seinere tid. Spørsmål til miljøvernministeren ble besvart seinest den 10. og 24. mai i år. Kort oppsummert ble det i disse svarene vist til viltlovens formålsparagraf, som sier at viltproduksjonen kan høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv innenfor en ramme der artsrikdommen i naturen bevares. Det ble videre fastslått at ulvens påvirkninger på utmarksnæring er ulikt fordelt, og det ble opplyst at drøftinger med bl.a. Norskog er startet opp med sikte på å bidra til løsninger som alle kan leve med.