Skriftlig spørsmål fra Marit Tingelstad (Sp) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:383 (1999-2000)
Innlevert: 15.06.2000
Sendt: 15.06.2000
Besvart: 23.06.2000 av miljøvernminister Siri Bjerke

Marit Tingelstad (Sp)

Spørsmål

Marit Tingelstad (Sp): Stortinget vedtok i forrige periode å opprette et statlig naturoppsyn med det formål å ivareta nasjonale miljøverdier og å forebygge miljøkriminalitet. I Innst. O. nr. 64 (1995-96) la stortingsflertallet vekt på forholdet mellom Statens Naturoppsyn og andre etablerte oppsynsordninger.
Hva er erfaringene så langt når det gjelder samarbeidet og grenseoppgangen mellom Statens Naturoppsyn og andre lokale oppsynsorganer?

Begrunnelse

Etter utsagn fra enkelte kommuner og fjellstyrer, kan det synes som om det er et uklart ansvarsforhold mellom Fjellstyret og Statens Naturoppsyn. Det vises til at Statens Naturoppsyn så langt i stor grad har etablert seg i statsallmenningene der fjellstyrenes oppsyn er etablert. Videre vises det til at Statens Naturoppsyn har etablert et parallelt apparat til fjelloppsynet og at Statens Naturoppsyn ønsker å gå inn i funksjoner som fjelloppsynet har i dag, b.la. oppsynet under villreinjakta.Dette synes å stå i strid med stortingsflertallets merknad i Innst. O. nr. 64 (1995-96) der det står:"...der eksisterende oppsyn fungerer godt er det ingen grunn til å legge det ned eller erstatte det med et oppsyn som har mindre kunnskap om og oversikt over det området det skal arbeide i... en må i stor grad ta sikte på at statens naturoppsyn skal bygge på eksisterende kompetanse og og forvaltningsorganisasjoner...".

Siri Bjerke (A)

Svar

Siri Bjerke: Statens naturoppsyn (SNO) er etablert i medhold av Lov om statlig naturoppsyn av 21. juni 1996 og er organisert som en egen enhet i Direktoratet for naturforvaltning (DN). SNO har overtatt ansvaret for de statlige naturoppsynsoppgavene som tidligere var tillagt DN/fylkesmennene.

Den sentrale ledelsen ble organisert i 1997, og de første lokalkontorene ble bemannet våren 1998. SNO har i denne tiden søkt å følge opp de intensjoner og føringer som er å finne i lovforarbeidene og etablert samarbeidsrelasjoner til andre oppsynsorganer.

SNO kjøper i dag oppsynstjenester fra/gir tilskudd til følgende organer:

· Politiet - 6,5 mill.

· Skjærgårdstjenesten - 9,8 mill.

· Fylkesmennene,

herunder Statsskog Fjelltjenesten - 14,6 mill.

· Fjellstyrene - 2,8 mill.

· Villreinutvalgene - 0,7 mill.

· Andre oppsynsordninger - 0,2 mill.

· Frivillige oppsynsordninger - 0,5 mill.

Det er også inngått samarbeid med Kystvakten uten at dette medfører kostnader for SNO.

Det er opprettet et Rådgivende utvalg for Statens naturoppsyn, med representanter for fylkesmennene, påtalemyndigheten (ØKOKRIM), Justisdepartementet, Landbruksdepartementet (Statsskog SF), Fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund. Miljøverndepartementet er observatør i utvalget. Utvalget har vært en meget nyttig rådgiver under oppbyggingen av SNO, og har behandlet de fleste vesentlige spørsmål i denne forbindelse, bl.a. forholdet til kommunene og fjellstyrene.

Erfaringene så langt er at samarbeidsrelasjonene mellom det statlige naturoppsynet og de øvrige oppsynsaktørene jevnt over er gode. Departementet vil særlig fremheve det gode samarbeidet mellom politidistriktene og SNO. Justisdepartementet har utpekt samarbeidet med SNO om kontroll som en av sine hovedsatsninger innen departementets satsning på natur og miljø. Politimesteren i Namdal og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har invitert til et prosjektsamarbeid der man skal teste ut samarbeidsrutiner/samordning for naturoppsynet i Namdal politidistrikt. Prosjektet kom i gang høsten 1999 og løper til våren 2001.

Jeg er imidlertid kjent med at det fra enkelte hold, bl. a. noen fjellstyrer, har vært uttrykt uvilje til et samarbeid med SNO. Det har vært hevdet at rollefordelingen mellom det statlige naturoppsynet og deres egne ordninger er uklar. Etter anmodning fra Norges Fjellstyresamband deltar SNO nå i et utvalg som skal se nærmere på rollefordelingen mellom de to oppsynsordningene i statsalmenningene. I utvalget som ledes av fylkesmann Knut Korsæth, deltar også Justisdepartementet, Statsskog SF, Utmarkskommunenes sammenslutning, Bondelaget og Skogeierforbundet. Utvalget fremlegger sin rapport i oktober, og departementet vil da ta stilling til evt oppfølgingstiltak. I denne sammenheng vil det bli vurdert om det er behov for å gi regler for samarbeid med andre oppsynsordninger, jf lovens § 4.

Når det gjelder oppsyn med villreinjakt viser jeg til Ot. prp. nr 30 for 1995-96 som drøfter hvilke oppsynsoppgaver det statlige naturoppsyn skal omfatte. Oppsyn i villreinområdene er spesielt angitt som en av de oppsynsoppgaver av nasjonal karakter som det statlige oppsynet skal ha et særlig ansvar for. I tillegg kommer det generelle ansvar som følger av lovens § 2, der det heter at det statlige naturoppsynet skal føre kontroll med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av bl.a. viltloven blir overholdt. Dette ansvaret skal løses på en kostnadseffektiv måte i nært samarbeid med de lokale etablerte ordninger.

De 10 første lokale SNO-stillingene som ble opprettet, ble plassert i nasjonalparker og store verneområder i fjellet, altså på steder det fantes fjellstyrer og fjelloppsyn fra før. Med unntak av Hardangervidda er SNO etablert i nasjonalparkene med lokalkontorer bemannet med én person. Dersom det statlige naturoppsynet skal være i nasjonalparkene og ivareta nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet slik lovforarbeidene forutsetter, kan jeg ikke se at bemanningen kunne vært mindre, eller at den representerer et parallelt apparat til fjelloppsynet. Det er imidlertid lagt til grunn at det statlige naturoppsynet og det lokale fjelloppsynet skal finne frem til et hensiktsmessig samarbeid om oppgavene i statsalmenningene.