Skriftlig spørsmål fra Øystein Hedstrøm (FrP) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:394 (1999-2000)
Innlevert: 19.06.2000
Sendt: 20.06.2000
Besvart: 29.06.2000 av landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen

Øystein Hedstrøm (FrP)

Spørsmål

Øystein Hedstrøm (FrP): En dansk befolkningsundersøkelse (Glostrupundersøkelsen) bekrefter erfaringer fra Finland som indikerer at høy selenkonsentrasjon er viktig i forebygging av hjerte- og karsykdommer. I Finland har man lenge anvendt kunstgjødsel tilsatt selen. Jordsmonnet i Skandinavia er fattig på selen. Det hevdes at det forlengst burde vært et påbud om tilsetning i kunstgjødsel.
Hva mener statsråden om dette?

Begrunnelse

Selen er et viktig spormineral som har en positiv virkning på menneskets helse. Norge har gjennom import av korn fra USA klart seg i en viss grad når det gjelder selenforsyning fra kosten, fordi dette kornet er selenholdig. Vanlig kost inneholder omtrent halvparten av minimumsbehovet.
Dyrleger har nyttiggjort seg dette i sin virksomhet. Selenberiket dyrefôr har vært tilgjengelig i mange år og har skånet dyrebestander for muskel- og hjertesykdommer.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Undersøkelser fra 1980-årene og begynnelsen av 1990-årene viste at selenstatus i den norske befolkning var den beste i Europa. Inntaket av selen i Norge var betydelig høyere enn anbefalt inntak, og 2-3 ganger høyere enn i Sverige og Finland. Bakgrunnen for at den norske befolkning har vært i en særstilling med hensyn til selenstatus, er at vi i lang tid har importert hvete med høyt seleninnhold fra USA og Canada. Dessuten har vi hatt et høyere inntak av fisk enn i våre naboland. I løpet av de siste tyve årene har imidlertid andelen norskprodusert korn i norsk matmel økt fra omtrent 20 til 50 prosent. Dette har ført til at seleninnholdet i norsk matmel gradvis har minsket. Inntil for noen få år siden var seleninntaket og selenkonsentrasjonen i blod tilfredsstillende, men status har ikke vært overvåket de siste åtte årene.
Det var i 1992 at Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet ble betenkt over at det samlede seleninntaket i norsk kosthold ble redusert på grunn av økende andel av norsk mathvete i kostholdet. På bakgrunn at dette ba de Statens Kornforretning arbeide for å opprettholde det høye seleninnholdet man hadde i matmel i 1970 og 80 åra. Det ble satt igang gjødslingsforsøk og Norsk Hydro fikk tillatelse til å produsere og omsette kalksalpeter med selen i september 1993. Godkjenningen er foreløpig og er gjeldende i 10 år. Salget har ikke vært spesielt høyt. Selen er ikke et plantenæringsstoff og har derfor ingen innvirkning på avlingsnivået. Selenberiket kalksalpeter koster mer enn ordinær kalksalpeter og bøndene får ikke høyere pris for selengjødslet korn.
Jordsmonnet i Skandinavia er ikke fattig på selen, men det er områder med lav plantetilgjengelighet. Lav pH, sur jord, gjør at selenet blir lite tilgjengelig for plantene. Det betyr at hvis man øker pH i jorda f eks ved kalking, kan mer naturlig selen bli plantetilgjengelig.
Fra 1979 har selen blitt tilsatt kraftfôr i mengder som er tilpasset det enkelte dyreslags behov. Dette har ført til en tilfredsstillende selenstatus blant dyr som regelmessig får kraftfôr, samt et økt seleninnhold i husdyrprodukter som egg, melk, ost og kjøtt.
Finland har som det eneste landet i verden selenberiket all gjødsel som går til matproduksjon. Bakgrunnen var at de var selvberget med matmel og at seleninnholdet i blod hos folk var lavt, lavest i Europa. Etter at de begynte med selenberiket gjødsel, steg selenkonsentrasjonen i blod hos finner til det samme nivået som til den norske befolkningen. I Finland var det ikke gjort en vurdering av om relativt lavt seleninnhold i blod var et folkehelseproblem, men siden de har kontinuerlig overvåkning av selenkonsentrasjon i blod, så har de også kontroll på utviklingen.
Konklusjon:
Det er sannsynlig at selennivået hos den norske befolkning har gått noe ned. Imidlertid vet man ikke hvor mye, da selennivået ikke har vært overvåket de siste åtte årene. Helsemyndighetene antar at et noe lavere selennivå ikke har negative effekter for folkehelsen, men situasjonen bør følges.
Ønsket om påbud om tilsetning av selen til kunstgjødsel mener jeg er et for drastisk tiltak før vi har mer kunnskap om befolkningens selenstatus. Så langt jeg kjenner til, er det i dag bare Finland som bruker selenberiket gjødsel i stor skala for å øke befolkningens selenstatus. I andre land med lave seleninntak, som Sverige og New Zeeland, blir gjødsel ikke tilsatt selen.
Det er viktig å ha i minnet at selen er svært toksisk når konsentrasjonen er "høy" og at man skal være påpasselig med å gjødsle med selen før man kjenner konsekvensene også i en miljømessig sammenheng.
Det kan være andre måter å nå et høyere selennivå i kostholdet som ikke har vært tilstrekkelig utredet.