Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:398 (1999-2000)
Innlevert: 21.06.2000
Sendt: 22.06.2000
Besvart: 29.06.2000 av utenriksminister Thorbjørn Jagland

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Amnesty International seier i ein rapport om bombeaksjonen på Balkan, at NATO gjorde seg skuldig i krigsbrotsverk og gjev fleire døme på dette, m.a. bombinga 24. april av radio- og fjernsynshuset (16 blei drepne) og 7. mai kor sjukehus og marknad i Nis blei bomba (14 blei drepne).
Kva meiner utanriksministeren om rapporten, og kan det eventuelt vera aktuelt å ha ein skikkeleg gjennomgang og evaluering av alle forhold knytta til bombeaksjonen på Balkan i form av ei eiga melding?

Thorbjørn Jagland (A)

Svar

Thorbjørn Jagland: Forut for NATOs luftoperasjoner i forbindelse med Kosovo-krisen, ble det fra norsk side understreket at NATOs aksjoner måtte baseres på folkeretten. Etter norsk syn utgjorde Sikkerhetsrådsresolusjon 1199, rapporten fra FNs generalsekretær av 6. oktober 1998 om manglende etterlevelse av denne resolusjonen, uttalelsen fra Sikkerhetsrådets president, samt FN-paktens bestemmelser om opprettholdelse av internasjonal fred og sikkerhet, et tilstrekkelig folkerettslig grunnlag for operasjonene.

Jeg har med stort alvor notert meg Amnesty Internationals anklager mot NATO og NATOs medlemsland. For en allianse som setter menneskerettigheter i høysetet, er det svært viktig med et kritisk blikk også på egne handlinger. I et demokrati er det naturlig at man har en åpen offentlig debatt om spørsmål knyttet til bruk av makt. Amnesty International er en seriøs og respektert organisasjon, og dens synspunkter blir naturligvis tillagt vekt fra Regjeringens side.

Etter min mening var imidlertid NATO gjennom hele konflikten meget bevisst forholdet til internasjonal rett, inkludert krigens folkerett, og gjorde alt alliansen kunne for å unngå sivile tap. Beklageligvis fant det allikevel sted feiltagelser eller svikt i våpensystemer. Tatt i betraktning operasjonens omfang, lyktes det likevel å begrense dette til et minimum. Jeg kan ikke se at de feiltagelser som måtte ha blitt begått gir grunnlag for de beskyldningene Amnesty International setter frem om brudd på folkeretten og krigens folkerett fra NATOs side.

Jeg vil også gjøre oppmerksom på at flere internasjonale rettsinstanser har til vurdering spørsmål knyttet til NATOs luftoperasjoner i forbindelse med Kosovo-krisen. Blant annet har Krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) grundig vurdert anklagene fra regimet i Beograd om at NATOs operasjoner brøt mot folkeretten og at de var rettet mot sivile mål.

I likhet med NATOs generalsekretær, Lord Robertson, vil jeg i denne sammenhengen vise til hva tribunalets sjefsanklager, Carla del Ponte, uttalte i FNs Sikkerhetsråd 2. juni i år. Hennes konklusjon overfor Rådet var at det på grunnlag av tribunalets grundige gjennomgang av anklagene og påstandene ikke var noe grunnlag for å igangsette etterforskning av disse påstandene eller andre hendelser knyttet til NATO operasjonene.

Lignende anklager er fremsatt av Beograd-regimet mot et antall NATO-land overfor Haag domstolen. Norge er ikke blant disse landene. Domstolen har ennå ikke avsluttet sine overveielser. Endelig har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg til behandling klager fra de etterlatte etter angrepet på TV-huset i Beograd. Jeg har tillit til disse prosessene og at de begge vil foreta en grundig gjennomgang av sakene.

De tre nevnte prosessene tatt i betraktning, ser jeg ingen grunn til at man på norsk side skal behandle disse spørsmålene i form av en egen nasjonal melding.