Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:400 (1999-2000)
Innlevert: 21.06.2000
Sendt: 22.06.2000
Besvart: 29.06.2000 av utenriksminister Thorbjørn Jagland

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): Raftostiftelsen i Bergen har tatt initiativet til en konferanse der alle sentrale kurdiske aktører, også PKK, kan samles for å enes om strategier og et felles grunnlag for forhandlinger med Tyrkia. Tyrkia har erklært at landet skal respektere menneskerettighetene, men fortsetter undertrykkinga av kurderne. Norge kan spille en rolle for å få til en løsning som sikrer kurdernes rettigheter som folk innafor Tyrkias grenser.
Vil utenriksministeren på den bakgrunn støtte en "Bergenskanal" politisk og økonomisk?

Begrunnelse

Når Raftostiftelsen i Bergen tar initiativet til å samle de kurdiske aktørene for at de kan enes om et forhandlingsgrunnlag med Tyrkia, fortjener det støtte fra utenriksmyndighetene. Det har vært uenighet kurderne i mellom om hvilke virkemidler som skal tas i bruk for å oppnå rettigheter som eget folk. Kurderleder Öcalan har fra sitt fangenskap på Imrali tatt til orde for en fredelig og demokratisk løsning, og PKK-ledelsen har fulgt dette opp ved å legge ned våpnene. Tyrkia har proklamert at menneskerettighetene skal holdes, men det er mange tegn på at undertrykkinga av kurderne fortsetter. Det er viktig at det nå tas initiativ for å få til en løsning som sikrer kurderne språklige, kulturelle og demokratiske rettigheter. Bergenskonferansen kan være et viktig bidrag for å komme videre. Dersom mulighetene for å oppnå en fredelig og demokratisk løsning ikke blir brukt nå, vil det være frustrerte og skuffede kurdere som opplever at Vesten svikter igjen. Resultatet kan lett bli at den blodige krigen mellom kurderne og Tyrkia blusser opp igjen.

Thorbjørn Jagland (A)

Svar

Thorbjørn Jagland: Raftostiftelsen i Bergen har søkt Utenriksdepartementet om finansiell støtte til å arrangere en kurdisk konferanse. Formålet er å etablere en "...dialog mellom sentrale kurdiske aktører om det kurdiske folks fremtid..."
Raftostiftelsen har også tidligere søkt Utenriksdepartementet om støtte til en slik konferanse. Stiftelsen har også redegjort for planene om en slik konferanse i møte med departementet. Etter en totalvurdering av om en slik konferanse kunne forventes å bli et fruktbart skritt på veien mot en fredelig dialog og sameksistens mellom tyrkere og kurdere ble søknaden dengang avslått. Søknaden er nå vurdert på ny, uten at jeg finner at det er kommet til momenter som gjør at vi nå vil revurdere vårt standpunkt.
Det er i alleuropeisk interesse å trekke Tyrkia med som partner i den rekke av europeiske og euro-atlantiske strukturer som i rask takt utvikler seg. Vi må se til at Tyrkia befester sin europeiske identitet gjennom å bidra til at moderne demokratiske verdier får sitt endelige fotfeste i landet. Et slikt normgrunnlag er basert på et mangfoldig og rikt sivilt samfunn, på ytringsfrihet, og på respekt for menneskerettigheter, for minoriteter og for annerledes tenkende. Dette må blant annet skje gjennom konstruktivt samarbeid med tyrkiske myndigheter og støtte til frivillige organisasjoner i det tyrkiske samfunn.
Norge har i lengre tid ført en kritisk dialog med Tyrkia om menneskerettigheter. Ytringsfrihet og kurderes kulturelle rettigheter som minoritet har stått sentralt i dialogen. Gjennom vår ambassade i Ankara engasjerer Norge seg jevnlig i enkeltsaker der menneskerettigheter brytes og ytringsfriheten krenkes. Parallelt yter vi støtte til så vel norske som tyrkiske frivillige organisasjoner som arbeider for demokratisering og menneskerettighetsreformer i Tyrkia. Denne linje vil regjeringen videreføre.