Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:402 (1999-2000)
Innlevert: 22.06.2000
Sendt: 23.06.2000
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 30.06.2000 av samferdselsminister Terje Moe Gustavsen

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Siden 1. mars må alle postpakker fra utlandet fortolles. Dette har ført til skyhøye gebyrer for ekspedisjon og fortolling av varer som bestilles over internett. E-handel påføres dermed klare konkurranseulemper, noe som forsterker forbrukernes skepsis til den nye handelsformen. Dette er i strid med Stortingets forutsetning i Innst. S. nr. 127 (1999-2000).
Vil statsråden følge opp Stortingets forutsetning og fjerne disse særnorske gebyrene som hindrer utviklingen av e-handel i Norge?

Begrunnelse

Ved import av postsendinger krever posten i dag et ekspedisjonsgebyr på femti kroner selv om mottaker selv fortoller varen elektronisk. Dette er i praksis et prispåslag som gjør det lite gunstig for forbrukerne å handle på internett. Resultatet er at e-handel påføres klare konkurranseulemper sammenlignet med tradisjonell handel.
Dette er i strid med Stortingets klare forutsetninger i Innst. S. nr. 127 (1999-2000) Om elektronisk handel og forretningsdrift der en enstemmig komite skrev: "Komiteen understreker samtidig at utformingen av toll-, avgifts-, og skattesystemet ikke må legge særlige hindringer på elektronisk handel. Komiteen mener samtidig at tollklareringsrutiner og gebyrer heller ikke må påføre elektronisk handel konkurranseulemper sammenlignet med tradisjonell detaljhandel." Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet understreket videre "betydningen av at elektronisk handel ikke må pålegges særnorske skatter og avgifter, i form av for eksempel nye import og tollavgifter, da dette vil svekke konkurranseevnen."
Undersøkelser viser at norske forbrukere i beskjeden grad benytter seg av e-handel sammenlignet med forbrukere i andre land. De særnorske gebyrene og særlig Postens ekspedisjonsgebyr gjør e-handel lite attraktivt for norske forbrukere. Jeg spør derfor om statsråden vil følge opp Stortingets forutsetninger i Innst. S. nr 127 (1999-2000) slik at elektronisk handel blir et mer attraktivt alternativ for forbrukerne og norske IKT- og e-handelsbedrifter gis konkurransedyktige rammebetingelser?

Terje Moe Gustavsen (A)

Svar

Terje Moe Gustavsen: Inntil 1. mars 1999 ble sendinger til privatpersoner hvor toll- og/eller avgifter ville utgjøre maksimum 50 kr, behandlet som toll- og avgiftsfrie. De fleste slike sendinger er brevpostsendinger, og disse ble sendt fram direkte til adressaten uten nevneverdig merarbeid fra Postens side.

Regelendringen om innkreving av merverdiavgift for postordresalg til Norge fra 1. mars 1999 førte til at det ikke lenger var noe avgiftsfritak for postordresendinger med lav verdi. Bakgrunnen for endringen var opplysninger som tydet på at en del selskaper tilpasset seg regelverket ved å etablere seg i utlandet for å selge varer med lav verdi til Norge, eksempelvis CD, kosmetikk eller framkalling av film. Dette medførte at merverdiavgift ikke ble beregnet verken i avsenderlandet eller i Norge. For norske næringsdrivende som rettet seg mot de samme kundene medførte dette en betydelig konkurranseulempe.

For Posten Norge BA betydde endringen at alle sendinger som bærer preg av å være varesending, må gjennom en tollvurdering. Mottaker har i dag flere alternative måter å tollekspedere sendingen på, og kan velge mellom å fortolle varen selv over internett og manuell fortolling. Den manuelle fortollingen kan gjøres av Posten, av annen speditør eller av mottaker selv ved oppmøte på tollstedet. Uansett hvilken løsning som velges, vil Posten måtte ta et gebyr, som for tiden er 50 kr, så lenge Posten står for frakten av varen. Gebyret skal dekke Postens utgifter til lagerhold, produksjon og utsending av ankomstmelding og eventuell framsending av sendingen til utleveringskontor med tilhørende behandling av sendingene. Ifølge Posten dekker gebyret kun delvis Postens kostnader.

Dersom kunden ønsker at Posten skal foreta selve fortollingen, opptrer Posten som speditør, og tar for dette arbeidet en pris på 120 kr. Beløpet er uavhengig av varens verdi. Etter det Posten opplyser er dette en gunstig pris i forhold til hva andre konkurrerende speditører i markedet krever inn.

Posten Norge BA er et selvstendig selskap, der styret har det fulle ansvar for selskapets økonomi. Det er fastlagt at Samferdselsdepartementet skal godkjenne portosatsene for innenlands A-post innenfor enerettsområdet (inntil 350 gram), mens styret for Posten Norge BA fastsetter alle andre portosatser eller gebyrer. Det må derfor være styret for Posten som treffer endelig avgjørelse når det gjelder eventuelle gebyrer for håndtering av postordresendinger fra utlandet.

For Posten er utviklingen i elektronisk handel en positiv forretningsmulighet, og et element som det blir satset på i Postens forretningsutvikling. Prisingen av tjenestene blir løpende vurdert i Posten.

Samferdselsdepartementet vil peke på at det i Postens konsesjon er stilt krav om at Posten gjennom et produktregnskap skal kunne dokumentere at inntekter fra enerettsområdet ikke brukes til å kryssubsidiere konkurranseutsatte tjenester verken innenfor eller utenfor basistjenestene, unntatt der hvor kryssubsidieringen er et ledd i finansieringen for å opprettholde et samfunnspålagt servicenivå utover det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Gjennom produktregnskapet skal Posten også dokumentere at prisene på tjenestene står i forhold til kostnadene.

Samferdselsdepartementet vil derfor understreke at det ikke er riktig å gripe inn i prisingen av Postens tjenester utover den godkjennelse av satsene for A-post innenlands innenfor enerettsområdet som er nevnt foran. Posten må kunne ta seg betalt for arbeid som utføres for kundene, i konkurranse med andre transportører, enten det dreier seg om fortolling eller annen håndtering av posten. Som nevnt foran er det styret som fastsetter prisene for å utføre slikt arbeid.