Skriftlig spørsmål fra Ansgar Gabrielsen (H) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:409 (1999-2000)
Innlevert: 27.06.2000
Sendt: 28.06.2000
Besvart: 07.07.2000 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Ansgar Gabrielsen (H)

Spørsmål

Ansgar Gabrielsen (H): Kommunestyrene kan fatte vedtak om såkalt 0-konsesjon som innebærer boplikt på boligeiendommer i hele eller deler av kommunen. Hensikten er unngå at helårsboliger blir solgt og omgjort til fritidsboliger. Bestemmelsen rammer imidlertid også livsarvingers mulighet til å overta eiendommer som har vært i familien i lang tid. Ved søknad om fritak for boplikt på odelseiendommer legges det vekt på slik tilknytning til stedet.
Vil statsråden endre reglene slik at livsarvinger sikres fritak for slik boplikt?

Begrunnelse

Flere kommuner har i medhold av Konsesjonsloven eller plan- og bygningsloven innført forbud mot bruksendring fra helårsbolig til fritidsbolig i hele eller deler av kommunen. Hensikten er å sikre helårsbosettingen i de aktuelle områdene og forhindre at markedet for fritidseiendommer bestemmer prisnivået på eiendommene. Stivbeint praktisering av bestemmelsene kan i enkelte tilfeller føre til betydelige ulemper for livsarvingene til dem som var fastboende på det tidspunktet forbudet mot bruksendring ble innført. Dette til tross for at overtagelse ved arv for alle praktiske henseende ikke bidrar til å øke prisnivået på boliger i området.
Lillesand kommune har eksempelvis innført boplikt på Åkerøya og noen av øyene i Ny Hellesund, begge områder uten veiforbindelse. Fra 1.1. 1995 fikk Lillesand kommune godkjent en forskrift til plan- og bygningsloven som forbyr bruksendring fra helårsbolig til fritidsbolig.
Ved generasjonsskifter står livsarvingene til dem som var fastboende på dette tidspunktet overfor tre hovedalternativer:
1) Selv bo fast på stedet, noe som kan være meget problematisk for mange yrkesgrupper med skift- og kveldsarbeid.
2) Leie ut huset til fastboende. Dette er sjelden et realistisk alternativ siden det er vanskelig å finne leietakere til eiendommer uten fastlandsforbindelse.
3) Selge huset ut av familien. Dette vil ofte innebære en uforholdsmessig stor belastning når eiendommen har tilhørt familien i generasjoner og en selv har vokst opp der. Ved søknad om fritak for boplikt på odelseiendommer legges det tilsvarende vekt på hvor nær tilknytning søkeren har til eiendommen, og særlig om søkeren er oppvokst der.
Arvinger til tidligere helårsboliger i områder med forbud mot bruksendring, som var fraflyttet før forbudet ble innført, og ikke senere bosatt, kan imidlertid overta disse eiendommene og benytte dem utelukkende som fritidseiendommer. Skulle en av disse arvingene ønske å bosette i det aktuelle området og søke om bruksendring til helårsbolig vil det imidlertid hefte boplikt på eiendommen. På denne måten skapes det sterke incentiver mot å reetablere fritidseiendommer som helårsboliger.
Dagens regler kan i enkelte tilfeller tvinge livsarvinger, som av ulike grunner på kort sikt ikke er i stand til å bosette seg på helårsbasis, til å avhende en eiendom med stor familietilknytning. Av hensyn til livsarvingenes arverett og stedstilknytning, av hensyn til behovet for likebehandling med arvinger til eiendommer omgjort til fritidshus før dette ble forbudt, og for å unngå negative incentiver i forhold til fremtidig bosetting, ber jeg statsråden innføre fritak for kravet om helårsbosetting for livsarvinger.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Spørsmålet tar opp forhold som vedrører både lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) og plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77. Det er Landbruksdepartementet som har ansvaret for konsesjonsloven, mens Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for plan- og bygningsloven. I begrunnelsen som er gitt for spørsmålet er det særlig forholdet til vedtekter etter plan- og bygningsloven som er tatt opp. Det som er sagt om forholdet til konsesjonsloven er avklart med Landbruksdepartementet.

Forholdet til konsesjonsloven:

Innføring av såkalt 0-konsesjon etter konsesjonsloven § 5 tredje ledd, dvs. innføring av konsesjonsplikt ved erverv av boligeiendom som skal brukes til fritidshus, hindrer ikke nær slekt å overta eiendommen konsesjonsfritt etter slektskapsunntaket i lovens § 6 første ledd nr. 1. Etter konsesjonsloven er det nok at ervervet kommer inn under ett av unntakene for konsesjonsplikt. Dette medfører at f. eks. livsarvinger kan overta eiendommer til fritidsbruk, selv om eiendommene tidligere har vært nyttet som helårsbolig.

Forholdet til plan- og bygningsloven:

I begrunnelsen for spørsmålet er det vist til vedtekt innført i Lillesand kommune. Vedtekten er gitt til plan- og bygningsloven § 79, og setter forbud mot bruksendring fra helårsbolig til fritidsbolig. Dersom eiendommen lovlig er tatt i bruk som fritidsbolig før vedtekten trer i kraft, kan nær slekt overta eiendommen uten at boplikt inntrer. For øvrig vil en slik vedtekt i utgangspunktet ha betydning for f. eks. livsarvingers mulighet til å omgjøre helårsbolig til fritidsbruk. Vedtekten bestemmer at kommunen kan gjøre unntak i særlige tilfeller. Kommunen har i retningslinjer angitt at relevante momenter i vurderingen kan være boligens standard, atkomst, vannforsyning, avløpsforhold og karakteren av det området eiendommen ligger i. Dette gir etter min mening grunnlag for at kommunen kan foreta en bred vurdering hvor forholdene i den enkelte sak kan gi grunnlag for å gjøre unntak. Familietilknytning er ikke angitt som et særskilt vurderingstema, noe som heller ikke ville være naturlig etter plan- og bygningsloven.

Jeg kjenner til at mange kommuner med attraktive fritidsområder har problemer med at helårsboliger går over til å bli brukt som hytter. Dette medfører at området blir avfolket i vinterhalvåret, og muligheten for å opprettholde et normalt lokalsamfunn blir vanskelig. Jeg ønsker ikke å bidra til at disse problemene forsterkes, og vil derfor heller ikke gi generelle pålegg til kommunene om særskilte unntak for livsarvinger.

Jeg viser for ordens skyld også til det regjeringsoppnevnte planlovutvalget gjennomgår planbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Som kjent kan en gjennom bestemmelser i plan regulere bruken bl.a. til næring, helårsbolig, fritidsbolig osv. Utvalget vil komme med første delutredning i løpet av året.