Skriftlig spørsmål fra Erna Solberg (H) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:420 (1999-2000)
Innlevert: 30.06.2000
Sendt: 03.07.2000
Besvart: 07.07.2000 av arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo

Erna Solberg (H)

Spørsmål

Erna Solberg (H): Mange med problemer i arbeidsmarkedet har store lese og skrivevansker. Kommunalkomiteen har vært opptatt av at disse skal få et godt tilbud rettet mot sitt hovedproblem. Det gis i dag ulike opplæringstiltak i regi av arbeidsmarkedsetaten - det er blitt stilt spørsmål ved kvaliteten på flere av disse tiltakene.
Siden dette er et slikt utbredt problem, vil statsråden ta initiativ til en samlet evaluering av både diagnostiseringen og de tiltak som voksne med lese- og skrivevansker får?

Jørgen Kosmo (A)

Svar

Jørgen Kosmo: Spørsmålet om kvaliteten på arbeidsmarkedsetatens tiltak overfor voksne med lese- og skrivevansker berører også spørsmålet om arbeidsmarkedspolitikkens ansvar og tilbud til slike grupper.

Hensikten med arbeidsmarkedstiltakene er å understøtte formidlingsprosessen og bidra til at arbeidsledige kan komme i arbeid raskest mulig. For yrkeshemmede vil det som regel bli iverksatt tilbud av mer omfattende karakter slik at den enkelte skal kunne bedre sin arbeidsevne med sikte på å komme i ordinært arbeid. Dette danner rammene for tilbud som gis til ledige og yrkeshemmede med lese- og skrivevansker.

Jeg er opptatt av at arbeidsledige og yrkeshemmede kan få den servicen de har behov for. Det er også bakgrunnen for den forskriftsendringen du er kjent med, som gir arbeidsmarkedsetaten større fleksibilitet med hensyn til valg av opplæringsarrangører.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har på et tidligere tidspunkt gitt signaler til Arbeidsdirektoratet om at personer med lese- og skrivevansker skal få relevante tiltak. Aetat Arbeidsdirektoratet har fulgt dette opp i sine signaler til ytre etat. I programnotat for planlegging av virksomheten for 2000 tas det utgangspunkt i at lese- og skrivevansker kan være et skjult arbeidshinder, og at slike hindringer derfor skal avdekkes og arbeidssøkere gis hensiktsmessig veiledning og kvalifisering, samt at ledige med lese- og skrivevansker må tilbys tilrettelagt yrkesrettet opplæring.

Overfor arbeidsledige arbeidssøkere der lese- og skrivevansker er kjent, tilsier arbeidsmarkedsetatens erfaring at det i all hovedsak er mest hensiktsmessig å tilby støtteundervisning i forbindelse med yrkesrettede kurs. Ofte vil lese- og skrivevansker avdekkes ved deltakelse i kurs, og støtteundervisning kan først settes inn på et senere tidspunkt. Arbeidsmarkedsetatens tilbud vil være innrettet mot at den enkelte kan bedre sine lese- og skriveferdigheter for å komme i arbeid. Arbeidsmarkedsetaten bruker ulike typer tilbydere, både offentlige og private, ved iverksetting av yrkesrettede kurs og støtteundervisning. En meget stor del av opplæringstilbudet til yrkeshemmede gis i det offentlige skoleverket, men også hos private når dette er hensiktsmessig. Kvaliteten på tilbudet vil derfor i stor grad være avhengig av den kompetanse, metodikk og pedagogikk opplæringsarrangørene kan tilby.

AMO og skolegang for yrkeshemmede har vært grundig evaluert, om ikke spesielt med tanke på personer med lese- og skrivevansker. Evalueringen av AMO viser at tilbudet bidrar til at deltakerne i større grad kommer i arbeid og øker sin inntekt, i forhold til dem som ikke har deltatt. Evalueringen av skolegang for yrkeshemmede har vist at deltakerne i stor grad er fornøyd med den måten skolene legger til rette for læring, og en betydelig andel kommer i arbeid direkte etter avsluttet skolegang, eller i løpet av ett til halvannet år.

Jeg er klar over at mange arbeidsledige og yrkeshemmede har svakere utdanningsbakgrunn enn det som er vanlig i arbeidsstyrken, og at de også i større grad har lese- og skrivevansker. Opplæring for arbeidsmarkedspolitikkens prioriterte grupper med svak utdanningsbakgrunn er et område som mitt departementet følger nøye med på, og behovet for ulike evalueringer vurderes løpende.