Skriftlig spørsmål fra Lisbet Rugtvedt (SV) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:431 (1999-2000)
Innlevert: 01.09.2000
Sendt: 01.09.2000
Besvart: 08.09.2000 av utviklingsminister Anne Kristin Sydnes

Lisbet Rugtvedt (SV)

Spørsmål

Lisbet Rugtvedt (SV): Vårt Land skriver 28. august at en rekke bistandsorganisasjoner har fått avslag på søknad om nødhjelpsmidler, under henvisning til at det ikke finnes midler. Bistandsorganisasjonene opplyser at dette vil medføre dramatiske kutt i deres nødhjelpsarbeid i år, i forhold til i fjor.
Vil Regjeringen fremme forslag om en tilleggsbevilgning til nødhjelp slik at organisasjonenes nødhjelp kan opprettholdes, og slik at Norge har en beredskap i tilfelle ekstraordinære nødsituasjoner skulle oppstå?

Begrunnelse

Blant andre Kirkens Nødhjelp og Røde Kors opplyser at de har kapasitet til å drive mer omfattende nødhjelp i land som Sierra Leone, Angola, Sudan, Eritrea, Etiopia, Kosovo og Afghanistan.
I en rekke afrikanske land er det alvorlig tørke og avlingssvikt. Mange millioner mennesker trues av matmangel og mangel på vann. Også i Asia er det tørke i store områder, omkring 60 millioner mennesker er rammet.
Det er ikke holdbart om Norge ikke kan yte nødhjelp i disse områdene, og det er uheldig om ikke den kapasiteten frivillige organisasjonene har til å drive nødhjelp blir utnyttet.

Anne Kristin Sydnes (A)

Svar

Anne Kristin Sydnes: På den internasjonale arenaen er Norge en stormakt innen humanitær bistand. Norge er en av de viktigste bidragsyterne til FNs humanitære arbeid. Vi er på toppen når det gjelder bidrag per capita og ligger på en 5. plass i absolutte tall - etter givere som USA, Japan, EU og Sverige.
Bidragene fra Norge og andre giverland dekker imidlertid på langt nær de enorme humanitære behovene. Departementet deler den bekymring de frivillige organisasjonene reiser omkring de mange udekkede humanitære behov. At enkelte frivillige organisasjoner har måttet tåle kutt i bidragene fra Departementet innebærer imidlertid ikke at humanitær bistand er lavt prioritert i norsk bistand.
Tallenes tale er i så måte helt klar. Det har vært en økning i Norges samlede humanitære bistand de siste årene, fra kr. 1.5 mrd. i 1997 til ca. kr. 2.328 mrd. i 1999. 1999 var et eksepsjonelt år som følge av Kosovo-krisen. I inneværende år er det bevilget kr. 2.129 mrd. til humanitær bistand globalt.
Departementet må til enhver tid vurdere hvilke kanaler som er mest hensiktsmessige. Viktige hensyn er selvfølgelig at hjelpen kommer fram raskt og effektivt, men også at hjelpen er koordinert med resten av giversamfunnet og svarer til mottagernes behov. Dette er en viktig grunn til å gi høy prioritet til FNs appeller når vi tildeler nødhjelpsmidler.
De frivillige organisasjonene har alltid vært en viktig kanal for norsk humanitær innsats. Norske organisasjoner har tradisjon for å være raskt på pletten når en krise oppstår. De bidrar også til å rette et nødvendig fokus i Norge på de store humanitære utfordringene vi alle må være med og ta et ansvar for.
Sammen med Nederland, er vi det land i verden som kanaliserer størst relativ andel, om lag 25%, av bistanden gjennom frivillige organisasjoner. I perioden 1997 til 1999 var veksten i bistandsbudsjettet på 10.7%. I samme periode var veksten i støtte via frivillige organisasjoner rundt 20%. De frivillige organisasjonene har også hatt en betydelig vekst i de bidrag de mottar fra Departementet til humanitære formål.
Samtidig har behovene økt dramatisk. Flommen i Mosambik og sultkatastrofen i Etiopia og Eritrea har lagt beslag på ekstraordinært mye midler i inneværende år. I begge tilfeller var Norge tidlig ute med omfattende bistand. Departementet har derfor måttet ta en rekke vanskelige avgjørelser om nedprioritering av andre områder. Dette har også rammet de frivillige organisasjonene.
For å avhjelpe situasjonen noe har Departementet allerede foretatt enkelte omdisponeringer fra den langsiktige bistanden over regional-bevilgningene til humanitær bistand.
En ytterligere styrking av tilskudd til naturkatastrofer vurderes ved høstens budsjettgjennomgang. Forslag til omfordeling innenfor årets budsjett forelegges Stortinget i egen proposisjon.