Skriftlig spørsmål fra Inge Lønning (H) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:438 (1999-2000)
Innlevert: 01.09.2000
Sendt: 01.09.2000
Besvart: 08.09.2000 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske

Inge Lønning (H)

Spørsmål

Inge Lønning (H): KUF har godkjent en søknad fra Nøtterøy kommune om forsøk ved Bergan skole, slik at klassetrinnet er den organisatoriske og pedagogiske grunnenhet.
Hvilken begrunnelse har KUF for å godta som "forsøk" en ordning som skolen allerede har praktisert i 6 år, og som Sivilombudsmannen mener er i strid med opplæringslovens § 8-2?

Begrunnelse

Det er strid om organiseringen av undervisningen ved Bergan skole, både innad i foreldregruppen og mellom skolen og en stor gruppe foreldre. Undertegnede vil ikke med dette spørsmålet ta stilling til realitetene i saken, men ønsker å sette søkelyset på KUFs praktisering av opplæringslovens § 1-4 (forsøksparagrafen). Det er vanskelig å se hvilke nye erfaringer man kan vinne ved å omklassifisere en ordning som er praktisert i seks år til "forsøk".

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Når departementet, med hjemmel i forsøksparagrafen i opplæringsloven (§ 1 - 4), har gitt Nøtterøy kommune dispensasjon fra lovens klasseorganiseringsregler, skyldes det at departementet helt generelt er opptatt av å få til forsøk på dette området. Årsaken er at det kan reises tvil om de gjeldende klasseorganiseringsreglene er for rigide når det gjelder å ivareta på best mulig måte de sammensatte pedagogiske utfordringene som dagens skole står overfor.

Selv om forsøksparagrafen har sparsomt med forarbeider (noe som skyldes at initiativet til den oppstod i forbindelse med stortingskomiteens behandling av Ot.prp. nr. 46 (1997-98), antar departementet at forsøk på det området som det her er tale om, ligger innenfor kjernen av hva som må anses som det naturlige intensjonsområdet for forsøksparagrafen. Med andre ord: dersom paragrafen ikke skulle kunne benyttes på det området som det her er tale om, er det vanskelig å se at paragrafen kan benyttes til noe som helst som er av interesse.

Det kan heller ikke være slik at det alltid må stilles som en forutsetning for å kunne benytte forsøksparagrafen at det hersker full lokal enighet om ønskeligheten av forsøket. Et slikt krav kunne etter alt å dømme føre til at svært mange forsøk ble blokkert, da det ligger i sakens natur at det fort kan oppstå uenighet om ønskeligheten av forsøk.

Selv om det i etterhånd, etter omfattende prøving, har vist seg at den aktuelle skolen som forsøket skal gjelde, har hatt en klasseorganisering som har vært i strid med gjeldende lov, kan dette i seg selv ikke være tilstrekkelig grunnlag for å nekte skolen å delta i et fullt lovlig forsøks- og utviklingsarbeid som departementet generelt er opptatt av. Selv om skolens praktisering av regelverket har vært anfektet av noen av foreldrene, har departementet likevel ingen grunn til å tro at skolen med vitende og vilje har satt seg utover gjeldende lov.

For ordens skyld vil jeg poengtere at Sivilombudsmannen bare har prøvet om klassedelingsreglene har vært overtrådt fra kommunens side på det gitte tidspunkt, og han har således ikke uttalt noe om hva som i framtiden vil være lovlig på bakgrunn av dispensasjon med hjemmel i lovens forsøksparagraf.

Departementet har vært klar over konflikten mellom en del foreldre og skolens ledelse. Av innsendte underskriftslister framgår det imidlertid at det er et stort flertall av de foreldrene som har undertegnet, som støtter skolens ønske om å få dispensasjon fra loven. Jeg har vanskelig for å se at det lokale konfliktpotensialet ville blitt noe mindre dersom departementet av hensyn til mindretallet hadde nektet å godkjenne noe som er ønsket av skolens ledelse og flertallet av foreldrene. I departementets dispensasjonsbrev til kommunen blir det imidlertid stilt en rekke krav som skal ivareta viktige anliggender som både den foreldregruppen som er i mindretall og departementet er opptatt av.

Departementet kan ikke se at forsøket vil være verdiløst bare fordi selve ordningens struktur innebærer en videreføring av noe som allerede har vært praktisert over tid. Departementet regner med at skolen vil være opptatt av å ta hensyn til de erfaringer som tidligere er gjort - noe for øvrig også forsøkssøknaden bærer preg av - og hvordan skolen håndterer disse erfaringene, vil være av interesse når man i framtiden skal ta stilling til hva som bør være lovens utforming.