Skriftlig spørsmål fra Annelise Høegh (H) til helseministeren

Dokument nr. 15:441 (1999-2000)
Innlevert: 01.09.2000
Sendt: 04.09.2000
Besvart: 08.09.2000 av helseminister Tore Tønne

Annelise Høegh (H)

Spørsmål

Annelise Høegh (H): Ser helseministeren at det kan sås tvil om departementets uavhengighet som reguleringsmyndighet i forhold til apotek- og legemiddelmarkedet, på bakgrunn av statens dominerende eierandel i NMD (Norsk Medisinaldepot), og i tilfelle ja, når tar Regjeringen sikte på å selge seg ned til 34 pst. eierandel i NMD slik Stortinget har gitt fullmakt til?

Begrunnelse

Grossistmarkedet for legemidler preges av posisjonering før den nye apotekloven trer i kraft. En av de dominerende aktørene er NMD, som bruker kontroversielle metoder i sin kamp for å sikre sine markedsandeler når det gjelder leveranser til apotekene. Statens eierandel i NMD på 81 pst. kommer i åpenbar konflikt med hensynet til staten som uavhengig reguleringsmyndighet i forhold til dette markedet. Stortinget har besluttet at statens eierandel i NMD skal ned i 34 pst. innen 2003. Ved at at dette nedsalget skjer raskere, kan vi komme bort fra dagens situasjon hvor det sås tvil om departementets uavhengighet som regulerende myndighet.

Tore Tønne (A)

Svar

Tore Tønne: Som helseminister har jeg ansvaret for reguleringen av apotek- og legemiddelmarkedet, herunder for innføringen av den nye apotekloven. Jeg ser det som viktig å oppfylle den nye lovens intensjoner om å legge til rette for god tilgjengelighet til legemidler for hele befolkningen, en legemiddelforsyning som preges av kvalitet i alle ledd og en for kundene gunstigere prisutvikling på legemidler. Det er dette som er bestemmende for departementets arbeid på dette feltet.

Næringspolitikken, herunder forvaltningen av statens eierinteresser i ulike selskaper som for eksempel NMD, faller ikke inn under mitt ansvarsområde. Forvaltningen av statens eierinteresser i NMD ble overført til Nærings- og handelsdepartementet i 1999. Overføringen var et uttrykk for at NMD ikke lenger har noen særskilt helsepolitisk funksjon utover det andre legemiddelgrossister har. Jeg har tatt kontakt med næringsministeren, som opplyser at spørsmålet om nedsalg av statens eierandel i NMD er under løpende vurdering, og at Stortinget vil bli orientert på egnet måte.

I Innst. O. nr. 52 (1999-2000) uttalte Stortingets sosialkomite : "Komiteen har merket seg at ca. 80 pst. av landets apotek nå har knyttet seg til en kjede, Apokjeden (..) Komiteen ser med uro på en konkurransesituasjon som dermed preges av en kjede med tilnærmet monopolstilling i markedet" og videre at "Komiteen forutsetter at Apokjedens dominerende posisjon i apotekmarkedet følges nøye av konkurransemyndighetene og av departementet som øverste myndighet for tildeling av bevilling etter gjeldende lov og eierkonsesjon etter ny lov".

I denne situasjonen var det klart at til dels betydelige bevegelser i markedsposisjonene måtte til for at ikke lovens intensjon om konkurranse mellom apotekene skulle bli satt til side. Dette ble enda klarere i løpet av våren 2000 da også Konkurransetilsynet uttrykte sin uro over markedsforholdene. Denne uroen kom særlig til syne i Konkurransetilsynets brev av 26. mai i år med varsel om inngrep mot Apokjedens avtaler med Tamro Distribution AS. Som øverste forvaltningsmyndighet i etableringspolitikken fulgte departementet opp med et brev av 2. juni 2000 hvor etableringspraksisen ble lagt om. Det fremgår her at hensynet til konkurranse skal være et viktig moment ved søknader om opprettelse av nye apotek og ved flytting av allerede eksisterende apotek. I realiteten betyr dette kun en fremskyndelse av en praksis som uten videre vil følge av den nye apotekloven. Denne løsningen er for øvrig i tråd med Sosialkomiteens uttalelse i ovennevnte innstilling: "Komiteen forutsetter videre at søknader om bevillinger til apotek etter den gjeldende loven, samt søknader om opprettelse av medisinutsalg og søknader om flytting av apotek, avgjøres etter en nøye vurdering av de konkurransemessige konsekvenser, slik at dominerende aktører i dagens marked ikke favoriseres".

Departementet har på denne bakgrunn sett det som viktig å sikre at relevante konkurransemessige vurderinger kommer inn i saksbehandlingen. Departementet har derfor hatt en løpende dialog med Konkurransetilsynet om hva som best vil tjene markedet. Konkurransetilsynet har også påtatt seg å bidra med de konkurransemessige vurderingene som behøves i forbindelse med Statens helsetilsyns behandling av etablerings- og flyttesøknader.

Sosial- og helsedepartementet vil på grunnlag av konkurransemessige vurderinger fra Konkurransetilsynet treffe sine vedtak i etableringspolitikken ut fra det som best tjener konkurransesituasjonen. Dette innebærer at det er de enkelte aktørenes faktiske posisjon i legemiddelmarkedet som vil være avgjørende for om de får tillatelse til å etablere nye apotek eller ikke. Dessuten er det selvfølgelig slik at alle aktører må holde seg innenfor de lover og regler som gjelder for grossistvirksomhet.

Det norske apotek- og legemiddelmarkedet er inne i en omfattende endringsprosess. En 400 år gammel monopolsituasjon endres til en situasjon med åpen konkurranse mellom mange aktører, hvorav enkelte er store, internasjonale selskaper. Den tidligere helstatlige monopolbedriften NMD skal tilpasse seg den nye markedssituasjonen, samtidig som det statlige eierskapet reduseres.

Dette er viktige og krevende endringsprosesser, som også vil være preget av at flere konkurrerende aktører kjemper for å styrke sine posisjoner. Så lenge staten har en dominerende eierposisjon i NMD, tror jeg man må være forberedt på at det kan bli sådd tvil om statens uavhengighet som reguleringsmyndighet. Jeg mener imidlertid at en slik tvil ikke kan være berettiget ut fra hvordan staten har organisert ansvar og oppgaver og på bakgrunn av de tiltak som er gjennomført i etableringspolitikken.