Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:452 (1999-2000)
Innlevert: 11.09.2000
Sendt: 11.09.2000
Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren
Besvart: 14.09.2000 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Vil statsråden ta initiativ til at saksbehandlingen i forbindelse med asylsøknader fra kristne asylsøkere gjennomgås for at denne sikres slik at man garanterer seg mot at muslimer og kristne forskjellsbehandles med hensyn til asylsøknader?

Begrunnelse

Det vises til artikkel i avisen Vårt Land torsdag 24. august 2000 med tittelen "Muslimer får bli, kristne vises bort!" I denne artikkelen hevdes det at norske myndigheter er naive og tror mer på muslimers vurdering av forfølgelse innen islamske land enn på kristne.
I artikkelen skriver Petter Lid, som i mange år har jobbet som norsklærer for asylsøkere og flyktninger, at det er lettere å bli trodd for en muslim enn en kristen når det gjelder bakgrunn for asylsøknader i Norge. Han hevder å kjenne til eksempler på kristne asylsøkere fra Egypt, Etiopia, Uganda, Iran, Togo, Sri Lanka og Pakistan som er blitt nektet opphold. De er ikke blitt trodd, selv om de kan dokumentere sine problemer i hjemlandet.
Fra artikkelen siteres: "Ofte tør de ikke snakke åpent og ærlig om alt det negative muslimene i hjemlandet har gjort mot dem, fordi tolken i politiavhøret selv er muslim og kan fortelle det videre til sine trosfeller på asylsøkerens hjemsted. Og disse igjen kan da hevne seg overfor asylsøkerens slektninger. Noen ganger skal såkalte eksperter avgjøre om et dokument som asylsøkeren har med, er ekte eller falskt. Problemet er bare at eksperten selv er muslim og verken kan eller vil gjøre noe som kaster et dårlig lys over hans religion, så han sier selvsagt at dokumentet til den kristne asylsøkeren er falskt. Og hva med muslimske asylsøkere: Noen av dem får hjelp av muslimske advokater som utsteder falske dokumenter som forteller om forfølgelse og trakassering av vedkommende. Hvorfor? For å øke antallet muslimer i vestlige land. De har jo som mål at hele verden skal underlegges islam. Og det er lovlig å lyve når det tjener islamsk utbredelse." Sitat slutt.
Som konkret eksempel på de forhold som tas opp i innlegget trekker Lid frem saken til en 33 år gammel mann fra Pakistan som nå blir holdt i skjul i Sunnhordland for å unngå utvisning. Det vises her til klagebehandling i departementet med referanse 97052143-002FJA1LHB. I saken har også Kristikirken på Stord stevnet staten for retten ifølge flere aviser, herunder bl.a. Haugesunds Avis, Bergens Tidende og avisen Sunnhordland.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Innledningsvis vil jeg påpeke at asylsøkere som står i fare for å bli forfulgt som følge av sin religiøse tilhørighet, gis beskyttelse i Norge. Dette følger av flyktningkonvensjonen og utlendingslovens regler. Det må samtidig understrekes at forutsetningen for at beskyttelse skal gis, er at den aktuelle søkeren faktisk står i fare for å bli forfulgt på grunn av sin religion. Det er asylsøkeren selv som har bevisbyrden og som må sannsynliggjøre at hun eller han fyller vilkårene for asyl.
Jeg vil tilbakevise at kristne asylsøkere blir utsatt for negativ forskjellsbehandling sammenlignet med muslimske asylsøkere. De samme saksbehandlingsregler og rettsikkerhetsgarantier gjelder for alle asylsøkere, uansett hvor de kommer fra og hva de anfører som asylgrunnlag. Alle søknader blir gitt en grundig og individuell behandling. Eventuell forfølgelse som følge av religiøs tilhørighet, er en del av vurderingstema på lik linje med andre opplysninger i en sak. Denne vurderingen er i samsvar med ordinære prinsipper for beskyttelsesbehov som gjelder i alle asylsaker.
Jeg finner også grunn til å presisere at alle asylsøkere har rett til bistand fra advokat. Dersom søkere ikke tør eller vil snakke åpent og ærlig i et asylintervju fordi tolken er muslim, kan tilleggsopplysninger bli formidlet til utlendingsmyndighetene via advokaten. Søkere vil ofte gjennomgå intervjuet med sin advokat i ettertid, og de har full anledning til å komme med tilleggsopplysninger i hele saksbehandlingsperioden. Ved asylintervju har søkere også anledning til å be om en annen tolk. Tolker har for øvrig taushetsplikt.
Informasjon fra asylsøkernes hjemland innhentes fra et bredt spekter av kilder for å sikre at situasjonen i et land blir belyst fra så mange sider som mulig. Blant annet har utlendingsmyndighetene gjennom mange års erfaring skaffet seg bred erfaring med verifiseringsarbeid i asylsøkeres hjemland. Til dette arbeidet brukes av og til lokale advokater, noe som på enkelte områder er helt nødvendig. En rekke vestlige land gjør det samme, og erfaringene er gode.
Når det gjelder kristne asylsøkere fra muslimske land vil det - i vurderingen av forfølgelsesfaren - bl.a. legges vekt på situasjonen for den aktuelle religiøse minoritet i hjemlandet, samt individuelle forhold knyttet til den enkelte. Det forhold at en søker er kristen og fra et muslimsk land vil imidlertid ikke automatisk medføre asyl eller opphold i Norge. Det er ikke grunnlag for å anta at samtlige kristne fra muslimske land har behov for beskyttelse i Norge, da forholdene i de enkelte land og for den enkelte kristne er svært forskjellig. Det er heller ikke slik at disse alltid påberoper seg religiøs tilhørighet som asylgrunnlag. Det kan være helt andre grunner til at de søker asyl, eventuelt at religiøs tilhørighet er en del av flere påberopte grunnlag.