Skriftlig spørsmål fra Elsa Skarbøvik (KrF) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:450 (1999-2000)
Innlevert: 11.09.2000
Sendt: 11.09.2000
Besvart: 18.09.2000 av arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo

Elsa Skarbøvik (KrF)

Spørsmål

Elsa Skarbøvik (KrF): Max Havelaar er en merkeordning for en garantert god handel mellom nord og sør. Norsk Handelskompani distribuerer Max Havelaar-merket kaffe, Cafe Tariffa. Men dagligvarekjedene holder distribusjon av dette produktet ute fordi de vil beskytte egne kaffemerker.
Mener Regjeringen det er akseptabelt at dagligvarekjedenes markedsmakt på denne måten hindrer konkurrerende produkter på det norske markedet?

Begrunnelse

Formålet med Max Havelaar er å hjelpe fattige småprodusenter i u-land til en bedre pris og bedre betingelser for varene de produserer. Kaffen kjøpes fra godkjente produsenter som oppfyller kravene til fair trademerkeordninger. Forbrukerinspektørene (NRK) har satt søkelys på at Norge ligger langt tilbake sammenlignet med andre land når det gjelder såkalt etisk forbruk. Det er derfor viktig med et mangfold innen Max Havelaar-ordningen slik at det kan komme flere forbrukere til gode.

Jørgen Kosmo (A)

Svar

Jørgen Kosmo: Jeg er på generelt grunnlag enig med representanten Skarbøvik i at det er viktig at Max Havelaar-merket kaffe er tilgjengelig for forbrukerne i dagligvareforretningene. Etter hva jeg forstår tilbyr nå mange dagligvareforretninger kaffe som er merket på denne måten. Det er imidlertid ikke mulig å bruke konkurranseloven for eventuelt ytterligere å stimulere til økt hylleplass for slik kaffe i dagligvareforretningene. Konkurransemyndighetene kan foreta inngrep for å fremme konkurransen, men har ikke hjemmel til å gripe inn for å fremme etisk forbruk eller andre gode formål. Hvorvidt det skulle være grunnlag for inngrep etter konkurranseloven i den saken som representanten Skarbøvik tar opp, må i tilfelle bero på en konkret vurdering av de konkurransemessige virkningene fra Konkurransetilsynets side.

I forhold til konkurranseloven står det enhver fritt å inngå forretningsforbindelse med hvem en måtte ønske. I enkelte tilfeller kan det at en markedsaktør nekter å kjøpe eller selge varer eller tjenester føre til redusert konkurranse. Det er Konkurransetilsynet som behandler slike saker i første instans. Konkurransetilsynet kan etter lovens § 3-10 gripe inn mot bl.a. forretningsnektelser. For at Konkurransetilsynet skal kunne gripe inn, må forretningsnektelsen skade konkurransen i strid med konkurranselovens formålsbestemmelse om effektiv bruk av samfunnets ressurser. Departementet er klagemyndighet over Konkurransetilsynets enkeltvedtak, og kommenterer derfor normalt ikke enkeltsaker som kan komme opp for tilsynet.

Når det gjelder dagligvaregruppenes egne merker, blir disse stadig mer utbredt. Så lenge slike merker har en beskjeden andel av dagligvarekjedenes omsetning mener Konkurransetilsynet at de bidrar til å skjerpe konkurransen. Da kan de bidra til å presse prisene på merkevarer. Egne merker har generelt hatt en lavere pris enn merkevarene, og utgjør i dag ca. 10 prosent av dagligvarekjedenes omsetning. Konkurransemyndighetene følger med i utviklingen på dette området.