Skriftlig spørsmål fra Tor Nymo (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:458 (1999-2000)
Innlevert: 13.09.2000
Sendt: 13.09.2000
Besvart: 20.09.2000 av helseminister Tore Tønne

Tor Nymo (Sp)

Spørsmål

Tor Nymo (Sp): Gjennom media er det blitt kjent at turnuslegene ved RiTø av økonomiske grunner har fått redusert arbeidstiden fra 46,5 til 37,5 timer pr. uke. Fra faglig hold er det reist sterk tvil om RiTø, etter dette, vil være i stand til å gi turnuslegene en godkjent, faglig forsvarlig tjeneste. Det kan bety at turnuslegene ikke får tilstrekkelig erfaring i å handtere akutte situasjoner.
Deler heleseministeren den bekymring som er kommet til uttrykk, og hva kan han gjøre for å løse problemet?

Begrunnelse

Troms fylkesting har vedtatt en innskrenkning av turnuslegenes arbeidstid for å spare 1 mill. kroner på RiTøs budsjett.
Konsekvensene av vedtaket er at det er reist tvil om RiTø er i stand til å gi turnuslegene faglig forsvarlig utdanning/tjeneste og erfaring til å handtere akutte kompliserte medisinske situasjoner når de kommer ut i allmenpraksis i distriktene.
Et paradoks er at dersom tjenesten blir godkjent vil det bety at de nyutdannede turnuslegene som skal ut i Distrikts-Nord-Norge, med lange avstander til sykehus, vil ha et klart dårligere faglig grunnlag for å handtere akutte medisinske tilstander alene, noe som både vil sette pasientenes helse i fare, og som vil bidra til økte utgifter p.g.a. hyppigere innleggelser.
Når det gjelder konsekvenser for rekrutteringen av leger til landsdelen, så er status i dag at 8 av 12 turnusleger ved RiTø er uteksaminert ved universitetet i Tromsø. Det betyr faktisk at formålet med medisinerstudiet i Tromsø - å utdanne leger for landsdelen - langt på vei er nådd.
Dersom RiTø står på gjennomføringen av de varslede kutt i timetallet, vil RiTø bli et av de minst attraktive turnussykehus i landet, både faglig og økonomisk. Turnusplassene vil da bli fylt opp av kandidater med de dårligste numrene ved trekking av turnusplassene.
Disse kandidatene vil trolig da komme vilkårlig fra hele landet, og den systematiske rekrutteringen fra Universitetet i Tromsø vil avta. Landsdelen vil dermed kunne miste leger det senere vil være vanskelig å rekruttere tilbake.
Når det gjelder konsekvenser for distriktstjenesten, så er situasjonen at dersom turnustjenesten ved RiTø ikke blir godkjent, så vil Troms fylke mangle 12 turnusleger for distriktstjeneste.
Dersom turnustjenesten ved RiTø blir godkjent, så vil Troms fylke sommeren 2001 ha 12 turnusleger i et distrikt som har hatt en av landets mest mangelfulle sykehustjenester bak seg. Det foreligger da en fare for at turnuslegene etter endt sykehustjeneste ikke vil kunne hantere kliniske situasjoner selvstendig i den grad det er påkrevet, og der unnlatelse eller forsinkelse vil kunne sette pasientene i alvorlig fare.

Tore Tønne (A)

Svar

Tore Tønne: For å få autorisasjon som lege kreves det bestått medisinsk eksamen og gjennomført turnustjeneste. Det medisinske studium er 6 år og består både av teoretisk og praktisk undervisning.

Det er fastsatt forskrifter, målbeskrivelse og retningslinjer for turnustjenesten. Formålet med tjenesten er at turnuslegene skal læres opp til å arbeide selvstendig som lege. Opplæring i kliniske beslutninger og prosedyrer er derfor sentralt i turnustjenesten. Deltakelse i vaktordninger blir dermed viktig.

Sykehusene plikter i henhold til sykehuslovens § 8 å motta turnusleger til turnustjeneste og yte bistand til dette, slik at turnustjenesten kan utøves i tråd med målbeskrivelsen. Veiledning og opplæring av helsepersonell er en viktig funksjon for sykehusene i tillegg til behandling av pasienter.

Turnustjenesten ved sykehus skal gjennomføres ved avdelinger med akuttfunksjon. Den ansvarlige for turnustjenesten må tilpasse arbeidsforholdene slik at turnuslegen får delta i de aktiviteter som er nødvendig for å oppfylle målbeskrivelsen. Den lege som er ansvarlig for tjenesten ved det aktuelle turnusstedet skal sammen med turnuslegens veileder attestere at turnuslegen har gjennomført turnustjenesten tilfredsstillende og i tråd med målbeskrivelsen.

Lønnsutgifter til turnustjeneste for helsepersonell er lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene. I tillegg har Stortinget vedtatt at det skal gis et tilskudd til sykehusene på kr 25.000 pr kandidat pr år som kompensasjon for merutgifter i forbindelse med veiledning.

Regionsykehuset i Tromsø har i flere sammenhenger kritisert at sykehuset ikke får økonomisk kompensasjon for bl a lønnsutgifter til turnuslegene. RiTø har opplyst at de er i stand til å gi en faglig sett god turnustjeneste til et betydelig antall turnusleger, også med et opplegg basert på 37,5 timer. Det er gjennomført en undersøkelse blant turnuslegene som har sagt seg fornøyd med den tjenesten de har utført ved RiTø.

Dersom RiTø endrer turnuslegenes arbeidstid vil dette stille krav til både avdelingene og turnuslegene om å strukturere tjenesten på en slik måte at turnuslegene vil få en tjeneste i tråd med målbeskrivelsen. Sosial- og helsedepartementet har innhentet uttalelse fra Statens helsetilsyn som overordnet faglig ansvarlig for turnustjenesten. Verken departementet eller Statens helsetilsyn har grunn til å tro at en arbeidsuke på 37 ½ time vil medføre at turnusleger ved RiTø vil få en dårligere turnustjeneste enn turnusleger ved andre sykehus.

Det er med andre ord RiTø som må organisere en turnustjeneste i samsvar med forskrift, målbeskrivelse og retningslinjer. Videre er det RiTø som må dokumentere overfor Fylkeslegen i Oslo som godkjenningsorgan at turnustjenesten er gjennomført i samsvar med kravene. Jeg ser det derfor ikke som aktuelt å gjøre noe spesielt i denne sammenheng.

Antallet kandidater som skal ut i turnustjeneste er fordoblet i løpet av de siste 5 årene, og vil fortsette å øke. Dette er ønskelig slik at vi får tilstrekkelig antall leger i Norge. Selv om dekningen av lønnsutgiftene er lagt inn i rammebevilgningen til fylkeskommunen, har flere sykehus klaget over at de må ta imot et økende antall turnusleger.

Den store økningen i antall turnusleger har ført til en del problemer som må finne sin løsning. Sosial- og helsedepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som har sett på turnustjenesten og vurdert nødvendige endringer som må gjøres i organisering, administrering og finansiering av turnustjenesten. En rapport fra arbeidsgruppen vil foreligge i den nærmeste framtid, og vil deretter bli sendt på høring. I rapporten vurderes bl a obligatorisk turnustjeneste i psykiatri og forslag til tiltak som kan gi større grad av forutsigbarhet for turnusstedenes mottak av turnusleger. I tillegg vil også forslag om tilpasning av tjenesten til den planlagte fastlegeordningen bli tatt opp.