Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:475 (1999-2000)
Innlevert: 21.09.2000
Sendt: 21.09.2000
Besvart: 26.09.2000 av justisminister Hanne Harlem

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Stortinget vedtok allerede i 1970-71 (Innst. S. nr. 33 og 56) at vi skal ha en fullverdig helikopterredningstjeneste. Dette har inkludert at helikopterne skal kunne ta opp inntil 20 nødstedte.
Deler statsråden den oppfatning, at ved kjøp av nye helikoptre, kan ikke antallet nødstedte som kan tas opp reduseres, uten at dette vil være i strid med stortingets tidligere vedtak?

Begrunnelse

I år har vi hatt markering av 20-års dagen for Alexander Kielland tragedien og 10-års dagen for Scandinavian Star, og det er 3 år siden Norne-ulykken. Vi har også nylig opplevd de tragiske ulykkene med hurtigbåten Sleipner og på jernbanen ved Åsta.
Det er altså slik at vi i framtida vil oppleve ulykker og at vi derfor må være forberedt på slike ulykker på beste måte. Dette både i form av raskere reaksjonstid (fortrinnsvis 15 min.), men også med mulighet til å ta med minst like mange nødstedte som i dag.
Ifølge Stavanger Aftenblad 19.10.00 uttaler statsråden følgende om en eventuell reduksjon fra 20 til 15 nødstedte: "Denne løsningen aksepterer vi bare dersom man samtidig får flere helikoptre i aksjon."

Hanne Harlem (A)

Svar

Hanne Harlem: Dagens minstekrav til redningshelikoptertjenesten er nedfelt i St.prp. nr. 33 (1970-71). Stortinget ga i Innst. S. nr. 56 (1970-71) sin tilslutning til minstekravet, som bl.a. innebar at helikoptrene skulle ha rekkevidde og være utrustet til å utføre redningsaksjoner langt til havs (aksjonsradius motsvarende minimum 6 timers flytid), og kunne ta opp ca. 20 nødstedte.
I 1996 nedsatte Regjeringen et utvalg for å utrede den fremtidige redningshelikoptertjenesten. Resultatet er nedfelt i en NOU 1997:3, hvor en rekke forbedringspunkter er foreslått. Justisdepartementet arbeider med oppfølging av dette.
I de senere år har det pågått et nordisk militært samarbeidsprosjekt om fellesinnkjøp av helikoptre. For å få til et slikt felles innkjøpskonsept er det svært mange brikker som må på plass. De forskjellige land har ulike krav, slik at kompromisser må inngås for å finne løsninger. Dersom et slikt felles konsept lar seg gjennomføre, vil utgiftene reduseres betraktelig gjennom felles innkjøp, opplæring og delelager mv.
De fleste helikoptrene som det norske forsvaret har behov for, vil bli utplassert på kystvaktfartøyene og de nye fregattene. På grunn av vekt og størrelsen på hangarene setter dette begrensninger for størrelsen på helikoptrene.
For at helikoptre som er mindre enn dagens Sea King skal kunne dekke redningstjenestens behov, må man i tilfelle få tilgang til flere helikoptre. Det vil si at vi i tillegg til de dedikerte redningshelikoptrene (10-12 stk). må ha tilgang til de helikoptrene som er ute på fartøyene. Dersom noen av disse fartøyene ligger i opplag (ute av drift ) må helikoptrene kunne være operative og disponible for hovedredningssentralene (HRS) og plasseres der hvor HRS ser behovet.
Når nye helikoptre skal anskaffes vil kravene til disse, herunder spøsmålet om kapasitet, bli fremlagt for Stortinget.
Justisdepartementet arbeider som kjent med å følge opp NOU 1997:3 om den fremtidige redningshelikoptertjenesten, hvor bl.a. ovennevnte problemstillinger berøres.