Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:479 (1999-2000) Innlevert: 25.09.2000 Sendt: 25.09.2000 Besvart: 03.10.2000 av sosialminister Guri Ingebrigtsen
Karin Andersen (SV): På FFOs 50 årsjubileum uttalte statsråden at flere funksjonshemmede skal få høgre utdanning. Skal dette bli mulig, må tilgangen til hjelpemidler lettes og behandlingstid av sakene bli mye raskere. Det er adskillige eksempler på at personer som trenger hjelpemidler med dagens regelverk og behandlingstid får avslag.Hva vil statsråden gjøre for å lette tilgangen til og forkorte behandlingstiden for hjelpemidler til voksne som er under opplæring eller utdanning?
Guri Ingebrigtsen: Etter folketrygdloven kan det ytes stønad til hjelpemidler til personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid vesentlig nedsatt, eller har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket. Stønaden gis i forbindelse med tiltak som er nødvendig og hensiktsmessig for at vedkommende skal bli i stand til å skaffe eller beholde høvelig arbeid. Folketrygden yter blant annet stønad til hjelpemidler som er nødvendig i forbindelse med høyere utdanning. Jeg mener at dagens regelverk er tilstrekkelig for at funksjonshemmede som har behov for hjelpemidler for å kunne gjennomføre høyere utdanning, kan få slik stønad. Den generelle saksbehandlingstiden i trygdeetaten har tidligere vært lang. Trygdeetaten har nå tatt konsekvenser av dette og innført normtider dvs. grenser for hvor lang saksbehandlingstiden kan være. Normtiden for en hjelpemiddelsøknad er en måned. Dette innebærer at minst ¾ av alle saker skal være behandlet innen normtiden. Ingen hjelpemiddelsak skal ta lengre tid en seks måneder, med mindre det foreligger forhold trygdeetaten ikke har innflytelse over, f.eks at man venter på en spesialisterklæring e.l. De siste årene har saksbehandlingstiden gått betydelig ned. Rikstrygdeverket har også utviklet oppfølgingsrutiner i forbindelse med saksbehandlingen slik at det blir purret på henvendelser som ikke blir besvart.Rikstrygdeverket opplyser at det i perioden 1. januar 2000 til 31. august 2000 er blitt behandlet 149 915 hjelpemiddelsaker i Norge. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle sakene er 0,4 måneder. 98,2 prosent av disse sakene er blitt behandlet innen 3 måneder.I samme periode er det behandlet 5 340 søknader om skolehjelpemidler. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er 1.3 måneder og 95,9 prosent av sakene er avgjort innen 3 måneder. Per 31. august var det 15 saker som hadde en saksbehandlingstid utover 6 måneder.Trygdeetaten behandlet i samme periode 1 095 søknader om hjelpemidler fra personer under attføring. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for denne gruppen var 1,4 måneder og 91,3 prosent av sakene ble avgjort innen 3 måneder.Også andre typer hjelpemidler kan være aktuelle i en utdanningssituasjon. Som eksempel kan nevnes at Opplæring/kurs for blinde hadde en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 0,7 måneder, mens stønad til tolketjenester ved arbeid/utdanning hadde en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 0.1 måned.Trygdeetaten arbeider kontinuerlig med å bedre tilbudet og korte ned saksbehandlingstiden. Rikstrygdeverket opplyser også at de gjennom møter og kurs har oppfordret trygdeetaten til å prioritere hjelpemiddelsaker i forbindelse med utdanning og vil fortsette å gjøre dette.