Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:478 (1999-2000) Innlevert: 22.09.2000 Sendt: 22.09.2000 Besvart: 29.09.2000 av helseminister Tore Tønne
Olav Gunnar Ballo (SV): En rapport fra Statens helsetilsyn viser at det årlig er nærmere 3000 kreftpasienter flere som kunne hatt nytte av strålebehandling enn de som får slik behandling i dag, og at kapasiteten må økes med nærmere 70 prosent dersom målsetningen i Nasjonal kreftplan om full behovsdekning skal oppnås i 2003. Hva vil helseministeren gjøre for å bedre situasjonen?
Tore Tønne: Departementet har mottatt rapporten om "Kapasitet og ventetid for strålebehandling i Norge i 1999" fra Statens helsetilsyn. Hovedfunnene i rapporten viser at tilbudet og behovsdekningen for strålebehandling er lite endret i perioden 1969-1999. Samtidig vises det i rapporten til at antall krefttilfeller har økt moderat, kriterier for behandling er utvidet og behandlingen er blitt mer avansert og mer tid- og ressurskrevende. Helsetilsynet peker på at alle sykehus i dag har flaskehalser for strålebehandling, og at det er mangel på utstyr (strålemaskiner), lokaler og personell. Ifølge Helsetilsynet er den faktiske situasjonen med hensyn til kapasitet og tilbud for strålebehandling til kreftpasienter per i dag ikke endret etter at Nasjonal kreftplan ble vedtatt. Det konkluderes med at målsettingen i Nasjonal kreftplan om en økning av kapasiteten med 60-70 prosent må innfris, og at den vedtatte økningen i antall maskiner fra 22 til 36 maskiner i løpet av 2003 må gjennomføres. Jeg er enig i at det haster med å bygge ut stråleterapikapasiteten. Rapporten skisserer imidlertid forholdene slik de var i 1999. Det har skjedd en oppbygging av kapasiteten innen stråleterapi ved at 2 nye maskiner ble satt i full drift ved Sentralsykehuset i Rogaland i 1999. Ytterligere 2 maskiner vil starte opp ved Vest-Agder sentralsykehus 1. februar neste år. Kreftplanens målsetting er å bygge ut strålebehandlingskapasiteten fra 22 til 36 maskiner i løpet av 5-års perioden 1999-2003. Dette er det nivået som er anbefalt av WHO. I tiden som har gått etter Stortingets behandling av kreftplanen, er kriteriene for strålebehandling utvidet, slik at flere grupper blir behandlet. Eksempler på dette er utbygging av mammografiscreening og brystbevarende kirurgisk kreftbehandling. Planene fra helseregionene har i ettertid vist et samlet behov på 39 strålemaskiner, altså 3 maskiner flere enn det kreftplanen la opp til. I St.prp. nr. 1 (1999-2000) varslet departementet at man ville komme tilbake med en ny behovsvurdering i budsjettet for 2001. Departementet vil komme med en oppfølging av dette i de årlige budsjettproposisjoner til Stortinget. Det legges også opp til å utdanne tilstrekkelig antall personell til å betjene de nye maskinene. En foreløpig tilbakemelding fra helseregionene viser et behov for 120 radiografer og 40 stråleterapeuter i tillegg til dagens bemanning. Utdanningskapasiteten for stråleterapeuter er økt fra 10 studieplasser i 1996 til 40 plasser i 2000, mens antall studieplasser for radiografer høsten 2000 er økt med 80 studieplasser siden 1998. Inkludert ny utdanning av radiografer ved Høgskolen i Gjøvik fra høsten 2000 vil det ved utgangen av 2003 være utdannet 120 flere radiografer enn i 2000. Et viktig tiltak for å øke kapasiteten er også en bedre utnyttelse av de maskinene vi allerede har, ved at personellet jobber kveldsskift. Med den økningen vi nå har i antall studieplasser for radiografer og stråleterapeuter, vil det etter hvert ligge til rette for en bedre utnyttelse av strålemaskinene slik at flere pasienter kan få den nødvendige behandling. I Helsetilsynets rapport er det ikke tatt hensyn til at kapasiteten for stråleterapi økte med 2 maskiner i Rogaland i 1999. I tillegg vil ytterligere 2 maskiner starte opp i Vest-Agder 1. februar 2001. Utbygging av strålebehandlingskapasiteten er i rute i forhold til kreftplanens målsetting om ca. 3 nye maskiner pr. år. Utbyggingen går så raskt som det er praktisk mulig. De fylkeskommuner som skal etablere nye stråleterapiavdelinger har behov for ca. 1 års planleggingstid og 2 års byggetid før stråleterapienheten står klar til å ta imot pasienter til behandling. I forhold til de planer som foreligger for utbygging av stråleterapiavdelinger i fylkeskommunene, ligger det an til at kreftplanens målsetting om en økning fra 22 til 36 maskiner i løpet av 2003 vil bli nådd. Jeg vil komme tilbake til hvordan anslag for økte behov i forhold til det som opprinnelig ble lagt til grunn i Nasjonal kreftplan best kan imøtekommes. Målet er å oppnå full behovsdekning innen stråleterapi i løpet av 2003.Vedlegg til svar:"Kapasitet og ventetid for strålebehandling i Norge i 1999". August 2000 fra Statens helsetilsyn.