Skriftlig spørsmål fra Per-Kristian Foss (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:487 (1999-2000)
Innlevert: 28.09.2000
Sendt: 28.09.2000
Besvart: 04.10.2000 av nærings- og handelsminister Grete Knudsen

Per-Kristian Foss (H)

Spørsmål

Per-Kristian Foss (H): Post- og teletilsynet har varslet regelendringer som vil gjøre det mulig for bedrifter og organisasjoner å registrere opp til 15 domenenavn på internett. Selv med denne oppmykingen vil Norge ha et restriktivt regelverk på området. Resultatet er at norsk IT-industri og elektronisk handel ikke får de samme utviklingsmulighetene som utenlandske konkurrenter.
Vil statsråden ta initiativ til at bedrifter, organisasjoner og privatpersoner fritt kan registrere domenenavn på internett?

Begrunnelse

Norge har en av verdens mest restriktive regelverk for registrering av domenenavn på internett. Post- og teletilsynet har fra september varslet en viss oppmyking av regelverket slik at bedrifter og organisasjoner kan registrere opp til 15 domenenavn hver. Selv med denne oppmykingen vil imidlertid det norske regelverket fremstå som restriktivt i internasjonal sammenheng. Resultatet er at norske IT-bedrifter ikke får like gode rammevilkår som konkurrenter i andre land.
Ønsket om å unngå såkalt "piratvirksomhet" eller "utpressing" blir fra tid til annen fremholdt som et argument mot full liberalisering av reglene for registrering av domenenavn. Slik utpressing innebærer at enkeltmennesker og bedrifter legger beslag på domenenavn med andre bedrifters og organisasjoners navn og merkenavn for deretter å selge dem til den berørte bedriften eller organisasjonen til høy pris. Dette kan imidlertid unngås ved at søknader om registrering av nye domenenavn sjekkes mot merkevareregisteret og Foretaksregisteret. Jeg spør derfor statsråden om hun vil ta initiativ til en full oppmyking av regelverket for registrering av domenenavn slik at enkeltmennesker, bedrifter og organisasjoner i utgangspunktet kan registrere det antall domenenavn de ønsker.

Grete Knudsen (A)

Svar

Grete Knudsen: I løpet av få år har bruken av Internett utviklet seg til å bli en viktig del av vår hverdag, for vår mulighet til å innhente informasjon om og fra myndigheter, organisasjoner og virksomheter, viktig for å kunne informere allmennheten og forbrukere, viktig for utviklingen av elektronisk handel og ny økonomi. Tildelingen av domenenavn har som en del av dette fått økt betydning ikke bare for IT-industrien, men for norsk næringsliv generelt. For å sikre effektive telekommunikasjoner er myndighetene opptatt av å sikre at samfunnsviktige funksjoner som administrasjonen av Internett fungerer bra. Målet må være at toppdomenet .no skal være en naturlig hjemplass for alle brukere som har tilknytning til Norge.

Ovennevnte utvikling har ført til at det er behov for å revidere gjeldende navnepolitikk for domenenavntildeling under det geografiske toppdomenet .no. Post- og teletilsynet, som er ansvarlig myndighet for tildeling av domenenavn, har i brev av 04.10.00 lagt fram et forslag for Samferdselsdepartementet til ny navnepolitikk. Hovedtrekkene i forslaget er at antallet domenenavn pr. organisasjon utvides fra ett til 15, samt at kravet til dokumentasjon for binding mellom søker og domenenavnet det søkes om oppheves.

Forslaget om å begrense antallet domenenavn pr. organisasjon til 15 er i samsvar med det forslag til liberalisering av navnepolitikken som Norsk registreringstjeneste for Internett Domenenavn (Norid) utarbeidet i 1999, i samråd med dets rådgivende politikkråd (Norpol). Forslaget ble sendt på offentlig høring høsten 1999, der det var bred enighet om antallet 15.

Den foreslåtte politikken har som siktemål å sikre at .no fortsatt skal være et kvalitetsdomene, samtidig som det tas hensyn til næringslivets valgfrihet. 15 domenenavn anses i denne sammenheng å kunne dekke de fleste bedrifters behov for å få registrert sitt firmanavn, registrerte varemerker, profilerte kampanjer etc. For å bedre rammevilkårene for bedriftene legges det også opp til at tildelingen av domenenavn i stor grad skal være en automatisert prosess, slik at behandlingstiden per søknad blir kort og registreringskostnadene lave. Samtidig vil en øvre grense på 15 navn virke dempende på domenenavnpirateri, som vi har sett utvikle seg til å bli et problem i andre land som ikke har begrensning på registrering av domenenavn (jf. Danmark) og for registrering under generiske toppdomener (.com, .net og .org).

Det varsles allerede nå at Regjeringen etter en viss tid, og senest etter 1 år, vil vurdere ytterligere liberaliseringer dersom det viser seg å være behov for det.

Det er ikke slik at Norge etter liberaliseringen vil ha et restriktivt regelverk i internasjonal sammenheng. Både Sverige og Finland har en strengere navnepolitikk enn hva Norge vil ha i henhold til den foreslåtte liberalisering.

For å sikre høy kvalitet i navnerommet foreslås det at det fortsatt skal stilles krav til at søker av domenenavn må være en organisasjon registrert enten i foretaks- eller enhetsregistret. Dette gjøres for å ha kunnskap om hvem som reelt sett står bak et domenenavn. Det legges ikke opp til at privatpersoner skal kunne registrere domener direkte under toppdomenet .no, men at disse må registrere seg under særskilte underdomener. Det vil være den enkelte søker som selv på forhånd får ansvaret med å forsikre seg om at man ikke krenker andres rettigheter ved å få registrert et domenenavn. En manuell forprøving opp mot ulike rettighetsregistre ville bl.a. medføre lang behandlingstid per søknad og høyere registreringskostnader, og anses som uhensiktsmessig.

Det er en viktig oppgave for Regjeringen å få iverksatt en revidert politikk for tildeling av domenenavn så snart som mulig og senest innen utløpet av dette året. Før dette gjøres vil Samferdselsdepartementet imidlertid gå gjennom anbefalingen fra Post- og teletilsynet til ny navnepolitikk, for å sikre at vi vil få en god forvaltning av domenenavn i tråd med den samfunnsviktige betydning dette området har.