Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til sosialministeren

Dokument nr. 15:12 (2000-2001)
Innlevert: 03.10.2000
Sendt: 04.10.2000
Besvart: 10.10.2000 av sosialminister Guri Ingebrigtsen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I forbindelsen med behandlinga av Utjamningsmeldinga ble følgende vedtatt: Stortinget ber Regjeringen medvirke til at bruk av hospits som boligløsning for barnefamilier og enslige barn og ungdom opphører.
Hva har Regjeringen gjort for å følge opp dette vedtaket og finnes det fremdeles barn eller barnefamilier som blir henvist til hospits?

Guri Ingebrigtsen (A)

Svar

Guri Ingebrigtsen: Regjeringen mener at hospits som boform for barn og barnefamilier er uegnet på både kort og lang sikt, og har fulgt opp Stortingets vedtak på følgende måte:

Barne- og familiedepartementet tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om barn og ungdoms oppvekst og levekår våren 2001. Det kan i den sammenheng være aktuelt å se nærmere på boligspørsmål til barn og unge i et levekårsperspektiv.

Barne- og familiedepartementet har ved tidligere anledninger tatt opp problemene med plassering av barnefamilier på hospits med fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har bedt Oslo kommune om å finne andre midlertidige og mer egnede boligløsninger for barnefamilier.

Sosial- og helsedepartementet har i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, denne høsten igangsatt et forsøk med et flerårig utviklingsarbeid i våre fem største bykommuner (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand), der boligpolitiske virkemidler knyttes til aktuelle helse- og sosiale tjenester for å sikre at bostedsløse får et helhetlig hjelpetilbud. Dette omfatter etablering av såkalte "straksbo-løsninger" og alternative boløsninger til hospits, samt å bedre oppfølgingen av personer som bor på hospits, herunder barnefamilier.

Sentralt for forsøket er at kommunene skal utvikle en boligkjede i form av en "trappetrinnsmodell", hvor graden av selvstendighet i boforholdet skal kunne økes/reduseres i takt med den enkeltes forutsetninger. Målet er å utvikle en kjede av alternative boformer, hvor nødvendige helse- og sosiale tjenester er tilkoblet. Ettersom boevnen utvikles skal en kunne gå opp et trinn i kjeden. Det skal også iverksettes tiltak for å sikre at boevnen bevares. Sosial- og helsedepartementet har dessuten over flere år støttet byomfattende prosjekt i Oslo kommune, med sikte på å unngå og forebygge utkastelser. Oslo kommune rapporterer at dette arbeidet begynner å bære frukter.

Utviklingsarbeidet må sees i sammenheng med den generelle innsatsen mot bostedsløshet som er vedtatt i forbindelse med Utjamningsmeldinga. Boligløsninger for bostedsløse og andre svært vanskeligstilte er for øvrig et sentralt tiltak i tiltakspakken for en solidarisk boligpolitikk, som Regjeringen la fram i juli i år, og vil prioriteres høyt innenfor Husbankens ordinære lån og tilskuddsordninger.

Å tilrettelegge egnede og midlertidige botilbud for barn og barnefamilier i krise er først og fremst et kommunalt ansvar. Det stramme boligmarkedet i de største byene i landet vanskeliggjør kommunens arbeid med å finne gjennomgangsboliger og andre egnede boligalternativer for bostedsløse. Å unngå sosialt belastede døgnovernattingssteder for bostedsløse barn og barnefamilier har imidlertid høy prioritet i alle kommuner. Problemene er størst i Oslo kommune. Oslo kommune ved bolig- og eiendomsetaten har nylig utgitt en rapport som gir et bilde av situasjonen for de vanskeligstilte på boligmarkedet i kommunen. Rapporten viser bl.a. at 211 barnefamilier med til sammen 422 barn var registrert bostedsløse i perioden 01.02.98 -01.12.99. 54 av disse husstandene bodde på døgnovernattingssteder i perioden.

Plassering av bostedsløse barnefamilier på døgnovernattingssteder forekommer ennå, men i mindre grad enn tidligere. Ifølge en rapport fra Oslo kommune, ved byrådsavdelingen for eldre og bydelene, har det vært en reduksjon i antall barn henvist til døgnovernattingssteder de siste 10 måneder - fra 88 i oktober -99 til 33 i august -00. Kommunen sørger for å unngå sammenblanding mellom barnefamilier og rusklientell på døgnovernattingsstedene.

Også de øvrige større bykommunene rapporterer at de ikke plasserer barn og barnefamilier på døgnovernattingssteder med tyngre rusmiddelproblematikk.