Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:13 (2000-2001)
Innlevert: 05.10.2000
Sendt: 05.10.2000
Besvart: 12.10.2000 av fiskeriminister Otto Gregussen

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): En rekke fiskeribedrifter og kanskje så mye som 1000 arbeidsplasser kan stå i fare som følge av ikke å tilfredsstille ESAs kvalitetskrav. En rekke aktører innen norsk fiskerinæring hevder at ESAs krav praktiseres langt strengere i Norge enn i EU-landene.
Deler statsråden denne oppfatningen, og i så fall - hva vil statsråden gjøre for å bidra til at norsk fiskerinæring ikke blir diskriminert og utsatt for ytterligere konkurransevridende tiltak?

Otto Gregussen (A)

Svar

Otto Gregussen: Gjennom vedlegg 1 til EØS-avtalen har Norge akseptert EUs krav til helse, hygiene og kvalitet for bl.a. sjømat slik at norsk regelverk er fullt ut harmonisert med EU på dette området.
Med hjemmel i pkt. 10 i vedlegg 1 til EØS avtalen samt direktiv 91/493/EØF, gjennomfører ESA overtilsyn i bl.a. norske fiskerivirksomheter for å kontrollere at EØS-regelverket er gjennomført i norsk rett og at regelverket blir etterlevd. I EU-landene gjennomføres tilsvarende overtilsyn av Europakommisjonens kontrollorgan "Food and Veterinary Office - FVO".
Jeg er kjent med at enkelte næringsaktører fra tid til annen har stilt spørsmål ved intensiteten i kontrollene som ESA utfører. Fiskeriforvaltningen har imidlertid ikke funnet det dokumentert at ESA opptrer strengere enn EUs kontrollorgan FVO. I forbindelse med den nylig etablerte veterinære grensekontrollen for fisk og fiskeprodukter, viste det seg derimot at Europakommisjonen mente at ESAs inspektører har tatt for lett på kontrolloppgaven.
Norsk fiskeriforvaltning er informert av ESA om at man forsøker å legge sitt overtilsyn så nær opp til FVOs halvårlige inspeksjonsprogrammer som mulig. EUs prioriteringer avspeiler i stor grad hvilke tidsfrister som er fastsatt i EUs veterinære regelverk. Gjennom EØS-avtalen kan det gjelde andre tidsfrister for Norge, slik at sett over et kort tidsrom kan det virke som at ESA prioriterer andre områder enn EU ved sitt overtilsyn.
ESA har forholdsvis mindre ressurser enn Europakommisjonen til overtilsyn med nasjonale myndigheter på det veterinære området. For å unngå at ESAs inspektører sakker faglig akterut i forhold til EUs inspektører, skjer det en faglig koordinering mellom ESA og FVO sine inspektører - bl.a. ved at de deltar som observatører ved hverandres inspeksjoner - en ordning som er i tråd med EØS-avtalen.
I henhold til EØS-avtalen skal ESAs inspeksjoner skje i samarbeid med norske myndigheter. Fiskeriforvaltningen stiller derfor med norsk mannskap med nødvendig kompetanse for å assistere inspektørene fra ESA. Det forutsettes også at ESA stiller med personell med den faglige og menneskelige kompetanse som kreves for å gjennomføre et korrekt overtilsyn.
Det legges også vekt på at ESA følger de formelle prosedyrer som gjelder for overtilsyn, bl.a. for varsling av inspeksjoner, tidsfrister for ferdigstilling av rapporter, samt at ESA begrunner sine vurderinger og konklusjoner med henvisning til det relevante EØS-regelverket.
Ulike fortolkninger av EU-regelverket samt rutiner for ESAs overtilsyn, diskuteres hyppig med ESA. Norske myndigheter kan imidlertid vanskelig trekke ESAs faglige konklusjoner i tvil når disse er begrunnet i dokumenterte observasjoner gjort under inspeksjonene og med direkte henvisning til bestemmelser i EØS-regelverket.
Det kan hevdes at deler av EU-regelverket ikke tar hensyn til særnorske forhold på samme måte som til spesielle produksjonsforhold i EU-landene. Dette skyldes at Norge ikke har vært med å utarbeide dette regelverket og forholdet kan av enkelte aktører i næringen oppleves som konkurransevridende.
EØS-avtalen gir nå Norge observatørstatus når Europakommisjonen utarbeider nytt regelverk på området. Deltakelsen i Europakommisjonens ekspertgrupper innebærer en anledning til å være med på å legge premissene for EUs videre utforming av regelverk som angår trygghet og kvalitet ved (norsk) sjømat slik at også norske interesser tas hensyn til.
ESA har videre åpnet for at Norge kan sende nasjonale eksperter til ESA. Disse ekspertene vil bl.a. kunne få anledning til å delta som observatør ved FVO sine inspeksjoner i ulike EU-land. Dette vil bidra til en ytterligere harmonisering av overtilsynet i EØS området. Fiskeriforvaltningen arbeider nå med å finne praktiske måter å gjennomføre dette på.
Jeg vil til slutt understreke at kravene til produksjon av sjømat ikke er særegne for EU. Det er en internasjonal trend å skjerpe regelverket for hygiene og kvalitet ved matvareproduksjon. I og med at EUs regelverk baseres på internasjonale standarder, gir oppfyllelse av EU-kravene inngangsbillett både til EU-markedet og til andre markeder i verden.