Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (TF) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:17 (2000-2001)
Innlevert: 06.10.2000
Sendt: 06.10.2000
Besvart: 13.10.2000 av fiskeriminister Otto Gregussen

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (TF): Kongekrabben er blitt et kontinuerlig og økende problem for fiskerne langs Finnmarkskysten og særlig i Varangerfjorden. Det finnes i dag ikke gode bestandsestimater for bestanden av kongekrabbe. Fiskerne i Finnmark anser kongekrabben som et større problem enn sel, fordi kongekrabben er blitt en permanent plage mens selproblemet er sesongmessig.
Hvilke tiltak vil fiskeriministeren sette i verk for å få en bedre oversikt over bestanden av kongekrabbe og hvilke planer har fiskeriministeren for denne bestanden?

Otto Gregussen (A)

Svar

Otto Gregussen: I forhold til forvaltningen av kongekrabbe foregår det nå to viktige prosesser.

For det første har Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon gitt Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollsamarbeid i oppdrag å drøfte spørsmål i tilknytning til en felles forvaltningsstrategi for kongekrabbe med Russland. Utvalget er opprettet under fiskerikommisjonen for å sikre et kontinuerlig samarbeid mellom norske og russiske fiskerimyndigheter mellom de årlige sesjonene i fiskerikommisjonen.

Den norske fangsten etter kongekrabbe er som kjent organisert som forskningsfangst for å samle inn data om denne arten som er ny i våre farvann. Med dagens datagrunnlag og metodikk er det fortsatt problematisk å tallfeste bestandstørrelsen utover å beregne bestandsutviklingen for kongekrabben i relative tall (såkalte indekser). Den norske forskningen på kongekrabbe er derfor trappet opp i 2000. Videre vil norske og russiske forskere utarbeide en rapport til Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren som bl.a skal inneholde forslag til hvordan man kan sikre en harmonisert metodikk for å beregne krabbebestandens størrelse og derigjennom oppnå et best mulig grunnlag for kvotefastsettelsene. Et viktig element i denne sammenheng er behovet for å kvalitetssikre datagrunnlaget fra forskningen på kongekrabben gjennom samarbeid med forskere fra andre land.

Det permanente utvalg vil legge frem sine anbefalinger på bakgrunn av forskernes rapport til Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon på neste kommisjonsmøte som skal avholdes i Tromsø 13.-17. november 2000.

Den andre viktige prosessen jeg vil nevne er opprettelsen av en nasjonal arbeidsgruppe som skal vurdere problemstillinger knyttet til den fremtidige forvaltningen av kongekrabben. Denne gruppen ble etablert på bakgrunn av et møte i juni i år mellom forvaltningsmyndighetene og næringsinteresser. Arbeidsgruppen hadde sitt første møte 29. september 2000, og består av representanter for Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Fiskeridirektoratet, Fiskeriforskning, Norges Fiskarlag, Sametinget og Finnmark Fylkeskommune. Fiskeridepartementet leder arbeidet.

Utgangspunktet for gruppens arbeid er at kongekrabben både er en verdifull ressurs og en plage ut fra at arten er introdusert i våre farvann og legger hindringer for utøvelsen av tradisjonelle fiskerier. Arbeidsgruppens utfordring er å finne frem til forslag til strategier og løsninger som kan ta hånd om begge elementene.

Arbeidsgruppen har tatt fatt på arbeidet som består i å vurdere og komme med anbefalinger i forhold til prinsipielle forhold som forvaltningsstrategi for kongekrabben, og håndtering av kongekrabben som introdusert art i våre farvann med spesielt henblikk på de forskningsmessige behov dette medfører.

Videre skal arbeidsgruppen vurdere og komme med forslag til et fremtidig nasjonalt reguleringsopplegg for fangst av kongekrabbe, herunder løsninger for problemstillinger knyttet til bifangst av kongekrabben i andre fiskerier.

Arbeidsgruppen første milepel vil være en anbefaling til Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon om de prinsipielle sidene i forbindelse med utformingen av en fremtidig forvaltningsstrategi for kongekrabben i våre farvann til det kommende kommisjonsmøtet i Tromsø i november.

De to ovennevnte prosessene har altså som mål å sikre en fremtidig forvaltning av kongekrabben som kan ivareta en best mulig håndtering av både det potensialet som ligger i kongekrabben som en ny og verdifull ressurs i våre farvann, og de negative konsekvensene som kongekrabben har for de tradisjonelle fiskeriene og fareelementene som kongekrabben kan representere for det biologiske mangfoldet.