Skriftlig spørsmål fra Jørn L. Stang (FrP) til helseministeren

Dokument nr. 15:22 (2000-2001)
Innlevert: 06.10.2000
Sendt: 06.10.2000
Besvart: 12.10.2000 av helseminister Tore Tønne

Jørn L. Stang (Uav)

Spørsmål

Jørn L. Stang (FrP): Vil helseministeren sørge for at det finnes klare retningslinjer for når et menneske skal reddes eller ikke ved norske sykehus, og samtidig påse at man ikke går bak ryggen på pasienter og pårørende når det gjelder behandling og analyse?

Begrunnelse

I helsemagasinet "Puls" på NRK fjernsyn er der satt søkelys på problematikken rundt 'R-minus'.
Får man denne koden i sin journal skal man rett og slett ikke reddes som pasient, spesielt ikke når man har fremskreden kreft, er hjertepasient eller om du er gammel og alvorlig syk.
Det må stilles store spørsmålstegn om pasienters rettigheter og sikkerhet når det ikke finnes retningslinjer omkring problematikken.
Undertegnede synes det er påkrevet å ta opp spørsmålet om bruk av "R-minus" begrepet ved norske sykehus.
Ordren er vanlig i bruk ved alle landets sykehus, men som det ikke har vært noen særlig diskusjoner om overfor pasienter og pårørende.
Legene har tatt denne avgjørelsen på egen hånd.
Noen avdelinger har det som praksis at pårørende ikke må trekkes direkte inn i avgjørelsesprosessen eller indirekte påvirke den.
Videre hevdes det at det er bevisst strategi at det ikke finnes skriftlige retningslinjer.
Det går nærmest på tilfeldigheter når en lege kan ta seg til rette og ta avgjørelser som handler om liv eller død.
Så mange viktige spørsmål henger i luften at noe bør skje.

Tore Tønne (A)

Svar

Tore Tønne: Spørsmålet er knyttet til bruken av journalkoden R- minus ved norske sykehus. Denne benyttes for å angi at det er besluttet å ikke iverksette hjerte- og lungeredning overfor meget alvorlig syke eller døende pasienter dersom pasienten for eksempel får hjertestans. Departementet har i brev av 2. oktober 2000 bedt Helsetilsynet kartlegge i hvilken utstrekning det besluttes at hjerte- og lungeredning ikke skal iverksettes og på denne bakgrunn vurdere de etiske og rettslige spørsmål som reiser seg i disse situasjonene. Avgjørelser i denne typen meget vanskelige situasjoner må langt på vei baseres på medisinsk skjønn. Det kan reises spørsmål om i hvilken grad det er mulig eller hensiktsmessig å gi klare retningslinjer for alle de medisinskfaglige skjønnsspørsmål legene møter i den kliniske hverdagen. Sammen med Helsetilsynets utredning vil den nye pasientrettighetsloven, når den trer i kraft, antagelig avklare noen av spørsmålene. Loven har blant annet regler om pasienter og pårørendes krav på informasjon. Departementet vil vurdere spørsmålet om eventuelle retningslinjer når Helsetilsynets tilrådninger foreligger.