Skriftlig spørsmål fra Jørn L. Stang (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:23 (2000-2001)
Innlevert: 06.10.2000
Sendt: 09.10.2000
Besvart: 13.10.2000 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Jørn L. Stang (Uav)

Spørsmål

Jørn L. Stang (FrP): Mener statsråden det vil være riktig å innføre visumplikt overfor slovakere, når det oppgis fra de asylsøkende sigøynerne at de ikke ønsker å reise tilbake fordi de "ikke har egen doktor til barna, ingen jobb og lite skolegang", og er dette kriterier gode nok til å få innvilget asyl i Norge?

Begrunnelse

Siden visumplikten for slovakere ble opphevet 16. august i år har over 350 sigøynere fra Slovakia søkt om asyl i Norge på en og en halv måned.
De fleste av dem kommer fra det samme området i Slovakia og søker asyl på grunn av at "de mener seg diskriminert og utsatt for rasisme i hjemlandet". De fleste av de ankomne er en ensartet gruppe som er familier med barn, samt at de fleste kjenner hverandre fra før.
Den store tilstrømningen av sigøynere fører blant annet til at målet om at det "bare" skal gå fire uker før asylsøkeren kommer til asylintervjuet, ikke kan innfris.
Det viser at intervjusystemet er sårbart ved store svingninger i antall asylsøkere som kommer til landet. I Slovakia er det rundt 500 000 sigøynere, og er det land med som har størst antall sigøynere i forhold til folketallet.
Det utgjør hele 10 prosent av befolkningen i Slovakia. Visumplikten vurderes kontinuerlig samtidig som man følger utviklingen. Det gjør også danskene som fortsatt har visumplikt for slovakere.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Norge opphevet visumplikten med Slovakia med virkning fra 16. august i år etter å ha hatt visumplikt med Slovakia i to perioder i 1999/2000. De tidligere beslutningene om å innføre visumplikt var basert på innvandringspolitiske hensyn. Visumplikten ble innført etter at vi så at et økende antall borgere av Slovakia søkte asyl i Norge. Det ble i denne sammenheng lagt vekt på at gjennomgangen av søknader fra denne gruppen, viste at de generelt ikke hadde et behov for beskyttelse eller fylte vilkårene for opphold på humanitært grunnlag.

Visumplikt er et legitimt virkemiddel for å regulere og kontrollere innvandring. Det er imidlertid ikke det eneste hensyn som kan tillegges vekt ved vurderingen av hvilket visumforhold man skal ha overfor de enkelte land. Også utenrikspolitiske hensyn er relevante, og i konkrete tilfeller kan disse av ulike grunner være mer fremtredende enn de innvandringspolitiske.

Når det gjelder asylsøkerne fra Slovakia konkret, kan jeg opplyse at behandlingen av deres søknader har høy prioritet i Utlendingsdirektoratet. Det er en målsetning at personer som ikke fyller vilkårene for asyl eller opphold på humanitært grunnlag, raskt skal sendes tilbake når de får avslag på sin søknad. Dersom den enkeltes søknad er å anse som åpenbar grunnløse, vil vedkommende heller ikke etter loven ha krav på å få bli her mens klagen over direktoratets avslag behandles av klageinstansen. Flertallet av de søknader som er vurdert til nå, er av en slik karakter at de kan sendes til hjemlandet etter avslag fra Utlendingsdirektoratet.

Det reises spørsmål om det er kriterier gode nok at man ikke har egen doktor til barna, ingen jobb og lite skolegang, for å få innvilget asyl i Norge. Asyl gis til person som fyller vilkårene i flyktningkonvensjonen, dvs. til personer som står i fare for å bli forfulgt ved en retur til hjemlandet. Dersom dette ikke er tilfelle, vurderes det alltid subsidiært om det foreligger forhold som tilsier at det kan gis opphold på humanitært grunnlag. Ved denne vurderingen er det et bredt spekter av forhold som må vurderes, men de forhold som konkret er vist til, er ikke omstendigheter som alene kan gi grunnlag for opphold på humanitært grunnlag.

Det er likevel grunn til å peke på at sigøynerne eller roma/sinti som gruppe lever under svært vanskelige forhold i en rekke land og at dette er et voksende problem som berører store deler av Europa. Her kreves det en felles innsats. Problemet kan imidlertid ikke løses ved bruk av asylinstituttet.